Gjennom arbeid med tekstar om Olav H. Hauge fann forfattar Anne Karin Fonneland ut at han var uroa for naturen. Det har ho brukt til å skrive ei bok ho håpar opnar for å sjå heilskapleg på klimaproblemet.

Journalist og debutforfatter Julie Werenskiold håper spenningsromanen hennes kan være med på å sette fokus på kildekritikk, sosiale medier og «fake news».

Tidligere historiker Erik Thomassen har skrevet bok om Vestlandshærens felttog i 1940 og håper at Jens Stoltenberg som NATO-sjef og krigshistorie-interessert vil lese den.

Arne Bendiksen, Egil Monn-Iversen og Sæmund Fiskvik er historie. I dag ser den norske musikkbransjen helt annerledes ut, med nye og overraskende maktkonstellasjoner.

Mette Karlsvik snakka med Thorvald Steen om alt frå psykiatri, skamp og deira felles historie mens han ferdigstilte romanen «Det siste badehuset». Dét har blitt til ei samtalebok.

Terje Toftenes er den første i Norge som har blitt helt frisk fra en sjelden type uhelbredelig kreft. I «Fri fra kreft» forteller han at legeutdanningen trenger større fokus på kosthold og livsstil, og at legemiddelindustrien må fratas førsteretten til å styre den medisinske utviklingen.

Forfatter Aasne Linnestå hadde ingen ambisjoner om å skrive den store «koronaromanen», men likevel flettet pandemien seg inn i fortellingen om den permitterte barnehageassistenten Dagny.

– Det er hjernen som er forklaringen på den suverene posisjonen menneskene har inntatt på jordkloden, sier lege og forsker Marte Roa Syvertsen, men ikke nødvendigvis hele hjernen.

Mental- og ledertrener Cecilie Ystenes Myhre ønsker å gi leserne innsikt i effektive strategier, verktøy og teknikker som vil komme godt med i karrieren.

Professoren mener at det at folk ikke følger rette linjer gjennom livene og karrierene sine er ikke et problem, eller sløsing med fellesskapets midler, men en nødvendighet for at vi ikke skal stagnere som samfunn.

Forfatter og sykepleier Kristin Friis har skrevet en roman om utfordringene knyttet til det å ha barn som blir voksne og skal flytte hjemmefra.

«Det sorte fåret» er den upubliserte krimromanen Jørgen Jæger drømte plottet til en natt på 1980-tallet.

Som så mange andre musikere, opplevde fiolinistene Daniel Lyngstad og Erik Danciu at spillejobber og konserter ble kansellert, da pandemien inntraff. Da skapte de i stedet noe de selv har savnet i den klassiske musikkbransjen.

Forfattar Oda Malmin håper romanen «Skinliv» kan vera ei påminning om kor mykje rart og vanskeleg som kan gå føre seg på innsida av folk, og vera ein påminning på at me sjeldan kjenner heile historia.

Forfatter Eystein Hanssen mener vi bør være oppmerksomme på Kina som spion-nasjon sånn som verden er nå, og håper alle som jobber med og for kinesiske teknologiselskaper leser hans nye spionroman «Kokong».

Prest og forfatter Elisabeth Thorsen har skrevet en roman satt til da landet stengte ned 12. mars 2020. I likhet med henne er også hovedkarakteren Mette prest i en tid det er vanskelig å være akkurat det. Nå er Thorsen permittert fra Oslo Domkirke og jobber med oppfølgerromanen.

I boka «Men størst av alt er begjæret» var det spesielt vanskelig å gå inn på temaer som voldsbegjær, hevnlyst og kilder til våre hensynsløse grenseoverskridelser, sier psykolog og parterapeut Sissel Gran. Det mest plagsomme var at hun ikke kom unna #metoo.

Musikerne Marit Johansen (31) og Niklas Sebastian Grenvik (29) merket hvor lite klassisk musikk komponert av kvinner som spilles, og tenkte at dette går jo ikke. Nå presenterer de musikk av store, men glemte, kvinnelige komponister på ny festival.

Med sci-fi-elementer iscenesetter forfatter Stige Beite Løken ensomhet og forgjengelighet med romanen «Det finnes ingen andre verdener». I romanen presenteres et sosialt medium man kan koble seg på, men bare får tilgang til i drømme.

Debutforfatter Anders Moe brukte oppveksten sin på Tveita på 80-90 tallet, som var samlingssted for Oslos torpedomiljø, da han skrev romanen «Knokkelstøv».