– Livsvitenskap er vår tids månelanding

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Livsvitenskap er vår tids månelanding. Liv er biologi, så klart, men det er også filosofi, geologi, astronomi, sosiologi, kjemi, medisin, matematikk, statistikk og atomfysikk.

– Jeg er selv veldig glad i disse møtene mellom ulike kunnskapssfærer og ulike ståsteder å betrakte verden fra. Og jeg håper at ved å samle sammen en lang rekke ulike tilnærminger til det å forstå liv, i et vanlig hverdagsspråk, med utgangspunkt i vanlige hverdagshendelser, så kan flere også ha lyst til å ta en titt inn i dette universet.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Det at folk ikke følger rette linjer gjennom livene og karrierene sine er ikke et problem, eller sløsing med fellesskapets midler – det er en nødvendighet for at vi ikke skal stagnere som samfunn.

– Det var en mislykket lærer som knakk koden om hvordan arv fungerer, og det var da en skuffet vepseekspert begynte å undervise et ekteskapskurs at vi endelig fikk viten som motvekt til moral i hvordan vi ser på sex. Hva man ser avhenger av øynene man ser med. Selv ikke naturvitenskapen er fritatt fra det.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Jo mer vi lærer om hvordan levende liv fungerer, jo tydeligere blir det at mye av det vi oppfatter som naturlig ikke egentlig er nødvendig for å lage liv. At mye av vår kunnskap om hvordan liv fungerer har vært i overkant omtrentlig.

– Spermracet, for eksempel, der sperm svømmer om kapp for å komme først fram til egget inne i kvinnen, er ikke et spermrace: Kvinnens indre er en like viktig og aktiv del av prosessen. Levende liv er nøye tilpasset hverandre, men samfunnet rundt dette livet er en viktig del av denne sam-utviklingen og tilpasningen.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Å skulle skrive kort og engasjerende om noe så stort og sammensatt som livsvitenskap er egentlig et ganske håpløst prosjekt.

– Et fagområde er jo akkurat det: et område, og ikke en enkelt sti. Allikevel skal en bok leses lineært, side etter side etter side. Det var da jeg skrev inn meg selv som protagonist, med sperm som guide, at alt endelig falt plass. Det laget et narrativ som drar boka framover, der kapitlene bygger naturlig på hverandre, samtidig som vi får pekt på alt det spennende som ligger rundt.

Hva vil du oppnå med boken?

– Livsvitenskap og bioteknologi reiser daglig politiske, moralske, religiøse og juridiske spørsmål i det offentlige rom. Samtidig vet veldig få hva alt dette faktisk er.

– Mye av det som er skrevet om livsvitenskapene er også såpass teknisk at det kan være vanskelig for folk utenfra og trenge inn i det. Så heller enn å bare levere fra meg en bunke med fakta har jeg derfor ønsket å fylle sidene med mennesker også. Meg selv, folk jeg har møtt og folk som forlengst er døde. Jeg håper at jeg har klart å få de døde faktaene til å begynne å leve.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

– Jeg håper jo at de som leser boken føler at de både har lært noe nytt og at de har forstått noe. Fått ny innsikt i verden rundt seg.

– Samtidig: Jeg håper kanskje vel så mye at de har latt seg underholde av teksten mens de leser, uten at det nødvendigvis på død og liv må være læring som er det viktigste. At læringen er en hyggelig bi-effekt.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Jeg har skrevet mange kortere tekster tidligere – bokkapitler, kortfilmmanus og manus til TV-serier – men kjente etter hvert på ønsket om å skrive noe som var lengre. En tekst der man kan følge noen lange linjer, gjennom tid og rom, og som ikke er begrenset av ulike filmformater.

– Ønsket om å få jobbe med å sette sammen ord som skaper bilder i hodet på leseren, heller enn ord som skal passe sammen med levende bilder.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Roy Steffensen i FrP. Som har kjempet så hardt for at studier skal krediteres økonomisk i forhold til om man får relevant jobb etter endte studier. Jeg er selv utdannet matematiker, men har jobbet som programleder på TV, og er ansatt på et helsefakultet omgitt av kvalitative forskere. Jeg er usikker på om noe av det kvalifiserer som «relevant jobb» i de rette Excel-skjemaene. For meg er ideen om at livet optimaliseres ved å følge rette linjer smått absurd.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg leser veldig lite science fiction – det har aldri helt vært min greie. Men jeg reiser en del, og på et tidspunkt tenkte jeg at, nei, vet du hva, nå skal jeg jaggumeg bruke all denne reisetida til å lese noe jeg vanligvis ikke leser. Så jeg kjøpte «Ancillary Justice» av Ann Leckie. Den boka gjør blant annet noe gøy i det å snu kjønn på hodet, og skrur AI-bryteren opp til 11.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Jeg leste Haruki Murakami på en tid i livet mitt da det var akkurat det livet mitt trengte. Det begynner å bli en stund siden jeg sist leste noe av Murakami, men jeg kommer nok alltid til å ha litt romantisert forhold til bøkene hans.

Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?

– Jeg har en lesende familie og lesende venner, og det å snakke om nye og gamle bøker er en del av samtalene vi har.

– Samtidig hender det jo at det dukker opp ulike artikler i aviser og magasiner om bøker som gjør at jeg noterer boktitler og forfattere på en liten gul lapp. Eller at jeg surfer rundt på jakt etter noe nytt og annerledes å lese. Jeg er glad i ting som er annerledes. Det jeg ikke visste at jeg ville ha.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg har lært at mennesker har kropp. Selv jeg, som er matematiker og jobber med teori og abstraksjon, har virkelig fått kjenne hvor viktig del av livet vårt kropp er. Savnet etter å stå i et konsertlokale sammen med andre kropper, savnet etter et håndtrykk på starten av et møte, det å være sammen om noe, ikke bare intellektuelt, men fysisk sammen. Kropp.