– Det er aldri for sent å gjøre noe som er bra

Hva handler romanen om?

– Etter konas død forsøker torpedo og leiemorder Tommy Rem å bryte ut av voldsmiljøet for å reparere forholdet til tenåringsdatteren.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Vokste opp på Tveita på 80 - 90 tallet. Torpedomiljøet i Oslo var samlet der. Det var spiren.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Selv om du har gjort noe som aldri kan tilgis, er det ikke for sent å gjøre noe annet, som er bra.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Ikke skrivesperre, men i perioder fant jeg ikke tid til å skrive. Målet har vært å bli utgitt, før eller siden. Det skulle skje. Målet fikk meg til å fortsette. Finne tid, selv om det bare er litt her og der.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Aner ikke om det er spesielt. Men jeg får tanker om en story. Uten å skrive noe først, lar jeg den rulle i hodet en stund. Tenker på scener, karakterer, dialoger. Først når jeg kjenner at storyen har begynt å feste seg i meg, begynner jeg å skrive.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Familien min. De som har hatt tro på meg. og redaktøren, Marius Aronsen i Vigmostad & Bjørke.

Foto

Anders Moe bestemte seg for å bli forfatter for ti år siden. Foto: Vigmostad & Bjørke

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Ti år siden. Jeg hadde tegna og fortalt historier siden jeg var fem. Plutselig satt jeg der og tenkte, faen, jeg kan jo skrive en bok. Og når jeg gjør noe, gjør jeg det skikkelig. Skulle jeg først skrive, skulle jeg skrive til jeg ble utgitt.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Mormor. Hun liker å lese, og tanken på at hun skal lese noe fra meg, er stor. Og så har hun begynt å skrive selv. Memoarene sine. For hånd. Det er hardt. Den dama har opplevd så mye, og betydd så mye for meg. Kanskje jeg renskriver hennes historie, får den utgitt. Hvis folk tåler det. Og mormor tillater.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Bortsett fra Knokkelstøv? Hm. Foruten en haug helt opplagte, Every Dead Thing, av John Connolly. Den er rå.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Mørket er min venn», av Jan Erik Thorsen. Farfar var grenselos. Han er omtalt i boka.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Alt som beriker. Christine og barna. Skriving, trening, reiser. Venner og familie. For mange dager bare forsvinner i bilkø, jobbtelefoner og det å være sliten av bilkø og jobbtelefoner.