Savnet kvinnelige komponister på programmene – lager egen festival
95 prosent av den klassiske musikken som fremføres på norske scener er komponert av menn, viste undersøkelsen «Hva spiller de egentlig» gjort av Norsk Komponistforening i 2019. Likevel finnes det store mesterlige verk komponert av kvinner, fra allerede langt tilbake til tiden før barokken. Det er bare det at den ikke spilles.
– Jeg har lurt på om musikk komponert av kvinner kanskje ikke er like bra som musikk av menn. Etter studiene begynte jeg å stille spørsmålstegn ved om det faktisk er sant, sier Marit Johansen, initiativtaker til Akerselva kammermusikkfestival.
Trolig Norges første festival med kun kvinnelige komponister
Det var dokumentarserien med dirigent Cathrine Winnes og Sverige Radios Symfoniorkester fra 2019, som ble den store vekkeren for Marit. Serien tar for seg en musikkhistorisk glipp i det at kvinnelige komponister opp gjennom historien delvis har vært skjult for offentligheten. Tittelen på serien er hentet fra det en kritiker så velmenende sa engang på slutten av 1800-tallet: «She composes like a man».
– Da jeg så den fikk jeg en opplevelse av «wow, så mye bra som finnes!» Det var veldig inspirerende, sier Marit.
Når hun og Niklas arrangerer Akerselva kammermusikkfestival for første gang i mars 2021, er det med utelukkende kvinnelige historiske komponister på programmet. Med det blir de trolig Norges første klassiske musikkfestival med et slikt program. Festivaler med så godt som utelukkende mannlige komponister, gjelder derimot for de fleste av de klassiske musikk-festivalene som arrangeres årlig.
– I arbeidet har vi oppdaget fantastisk musikk som vi ikke ante at fantes! Verk av komponister som var store på sin tid, men som av en eller annen grunn har forsvunnet fra offentligheten, sier Niklas.
Lærer seg til å tenke at musikk av kvinner ikke er viktig
Marit har spilt cello siden hun var fem år. Hun er utdannet ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, Barratt Due Musikkinstitutt og Norges Musikkhøgskole. Niklas er hornist med utdannelse fra Norges Musikkhøgskole og Kunstuniversität Graz i Østerrike. Som flesteparten av deres musikerkollegaer, hadde de så godt som aldri spilt musikk komponert av kvinner, før de gikk i gang med festivalen. Ei heller hørt det fremført av andre.
– Når jeg får spørsmål av ikke-musikere om jeg lager musikk selv, har min umiddelbare respons vært «nei, det kan jeg jo ikke. Hvem er jeg til å gjøre det?» At musikk av kvinner ikke spilles, gjør noe med hva man tenker om egen kompetanse, sier Marit.
– Man lærer seg til at den musikken ikke er viktig. Det er på høy tid at det kommer ut annen kunnskap.
De har snakket sammen om at man trekker emosjonelle bånd til verk av menn fordi det er den musikken man vokser opp med. Kvinnelige verk har ikke fått den sjansen.
– Som musiker spiller man ofte musikk man kjenner, uten å nødvendigvis teste ut annen musikk. Kvinnene fortjener muligheten til å bli satt på radaren til folk, sier Niklas.
Programmet for åpningskonserten til festivalen er satt, med musikk av komponistene Rebecca Clarke, Miriam Hlavatý, Barbara Strozzi, Lili Boulanger og Louise Farrenc. Sannsynligvis helt nytt for de fleste i publikum.
– Vi håper dette initiativet kan vekke flere til å få denne musikken ut på scenen igjen, sier Marit.
Norsk Komponistforening: – Det må vises i praksis at kvinner er en selvfølgelig del av musikkhistorien
Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, håper at resultatet av undersøkelsen fra 2019 med tiden vil endre kjønnsbalansen på klassiske musikkscener. Forhåpentligvis etter at den første defensive reaksjonen har lagt seg.
– Undersøkelsen ble møtt med mye engasjement. Først og fremst gjennom lange diskusjoner i media og på sosiale medier.
Han opplevde at noen gikk i forsvar og mente at «det er slett ikke så ille som det dere beskriver. Hvis det er sånn det er, så har det i så fall helt naturlige forklaringer. Det er egentlig ikke noe som bør endres». Andre var langt mer positive. Noen tok kontakt for å høre hvor de kunne få tilgang til info om repertoar komponert av kvinner.
– Jeg skulle ønske det var flere praktiske tiltak som var synlige. Vi må vise at musikk av kvinner er en selvfølgelig del av musikkhistorien, og en selvfølgelig del av samtiden. Da må det skje noe med konsertprogrammene, sier han.