– Jeg vil si noe om menneskets eksistensielle utfordringer

Hva handler romanen om?

– Etter en lang arbeidsdag på legekontoret åpner Ine porten hjemme hos seg selv. Hun bor i et villastrøk sammen med Jarl og datteren Hedda, som er i ferd med å forsvinne ut av livet deres. Huset er tomt, men overalt finnes det spor, og en vag uhygge hviler over eiendommen – vannet stiger i dammen nederst i hagen der rododendronen står, sluket er tett i kjøkkenvasken, og noen har drukket av vinflasken som hun og Jarl bare så vidt smakte på da de spilte sjakk i helgen.

– Hun tenker på synet hun hadde av datteren sammen med en fremmed mann i den blomstrete sofaen i stuen i natt, og hun tenker på en av pasientene hun hadde på kontoret i dag. Hvorfor stirret han på bildet hun hadde av Hedda på skrivebordet, og hvorfor reiste han seg og gikk før konsultasjonen var ferdig? Og kommer ikke Hedda snart hjem?

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Ja. Midt oppi en økologisk krise som trenger vår oppmerksomhet og innsats, lever vi våre sammensatte liv. Livet går sin gang med hverdagslige hendelser og gjøremål som krever sitt. Barn vokser opp. Og plutselig kan det skje noe mellom oss mennesker som velter oss rundt.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil si noe om menneskets eksistensielle utfordringer, særlig knyttet til det å ha barn som blir voksne og skal flytte hjemmefra.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Nei, jeg vil ikke si at jeg hadde skrivesperre, men jeg hadde perioder hvor jeg stod fast, da skrev jeg på andre tekster. I en pandemitid er skrivearbeidet noen ganger mindre viktig. Andre ganger er det deilig å ha en fantasi å krype inn i.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg liker å ta meg god tid. Jeg starter alltid skriveprosessen med å nyte den luksusen det er og skrive med penn på papir. Det kan kjennes nødvendig å tegne med blyant. Jeg har en haug med blyanter liggende på den ene siden av macen. Og en bunke med ark. På den andre siden – en bunke med skrivebøker.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Merete Morken Andersen, og Kari Joynt, som leste det første manuset mitt.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– En som bor et annet sted i landet og som lever et helt annet liv enn meg.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Vårnatt» av Tarjei Vesaas. Fordi han er så god til å skrive frem stemninger og konflikter i og mellom mennesker.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg har nettopp lest ferdig «Sommerregn» av Marguerite Duras.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å gå lange turer på ski. Og å lese