Hva skjer hvis man dør mens man drømmer?

Hva handler romanen om?

– Mathilde er døende av kreft og ligger koblet til DreamVerse, en virtuell verden og sosialt media som man bare får tilgang til i drømme.

– Hun bestemmer seg for å bruke sine siste timer på å finne barna og si farvel til dem. Mens hun leter etter dem i DreamVerse, får hun følge av en forvirret ridder og en veltalende springer spaniel. Klarer hun å finne barna i tide?

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Det er lett å knytte romanen til strømninger i tiden, særlig digital isolasjon. Til tross for at romanen har enkelte sci-fi-elementer, så er det først og fremst en måte å iscenesette ensomhet og forgjengelighet.

– Da jeg var liten lurte jeg ofte på hva det ville si å dø i drømme. Fortsetter drømmen etter at man er død? Bryter drømmen bare av like brått som det våkne livet hadde blitt brutt om man døde våken?

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Det kjedelige svaret er at jeg vil skrive god litteratur som får leserne til å tenke over enkelte ting samtidig som de også opplever at boken er underholdende. Det er særlig den siste biten jeg har jobbet med.

– Jeg vil at boken skal være gøy og lett å lese. Jeg vil ha mange lesere, selv om jeg innser at det er lite sannsynlig og veldig vanskelig i dagens bokmarked.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har aldri hatt skrivesperre. Det vanskelige for meg er å kombinere skrivingen med fulltidsjobb. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg sliten og hodet grøtete. Da er det mye lettere å slenge seg foran TV-en eller skrolle på telefonen enn å skrive på en roman. Overskudd og skrivedisiplin er mine hovedproblem.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg tror ikke det er noe spesielt ved måten jeg jobber på. Jeg skriver når jeg har tid og overskudd.

– Siden dette var et kjedelig svar, så kan jeg legge til at jeg alltid har en didjeridu - et tradisjonelt australsk-aboriginsk blåseinstrument - stående ved siden av skrivebordet. Jeg blåser litt i det når jeg mener jeg har skrevet noe ekstra bra.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Forfatterkollega Kristian Hæggernes er nok naturlig å nevne her. Vi hadde en slags skrivegruppe mens jeg studerte i Bergen og han har lest - og kommentert - alt jeg har skrevet. Kristian er like dyktig leser som han er forfatter.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper min kone leser boken fordi jeg elsker henne. I tillegg ønsker jeg at romanen blir lest - og godt likt - av en person som har mulighet til å påvirke mange flere til å lese den.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg vil anbefale enda flere å lese Italo Calvino. Særlig «Ridderen som ikke eksisterte», en fortelling om en rustning, uten menneske inni, som tjenestegjorde i hæren til Karl den store. Morsom, velskrevet og full av fantasi.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Akkurat nå leser jeg «Soga om Geirmund Heljarskinn» av Bergsveinn Birgisson. Heljarskinn var en historisk skikkelse, født i Rogaland i år 846 etter Kristus. Han ble en mektig skikkelse med mange treller og stor rikdom. Det ble aldri skrevet en saga om Heljarskinn, men forfatter Birgisson har på bakgrunn av historiske begivenheter, egne kunnskaper om norrøne sagaer og en solid dose fantasi, diktet opp Heljarskinns saga.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg skulle gjerne hatt enda litt mindre tid i bytte mot sterkere vilje til å bryte ut av vanene mine. Det går mye tid med på sosiale medier og nettsurfing.