Alt jeg skal si i fortsettelsen, er en idéhistorisk refleksjon over fenomenet å få barn. En viktig forutsetning for meg er at alle barn, uansett hvordan de er blitt til − på laboratoriet, via surrogat, i et tradisjonelt ekteskap, ved inseminasjon, av en voldtekt − så å si transcenderer sin egen tilblivelse. De er like verdifulle og unike, uansett. Husk det.