Fra papirutgaven

Frivillige ved Kirkens SOS’ døgnåpne krisetjeneste har omlag hvert kvarter en samtale med mennesker som opplever at livet ikke lenger kan leves. Via telefon eller tastatur skjer meningsfulle samtaler i det eksistensielle spennet mellom liv og død.

Det går sjelden mer enn et par dager, kanskje bare noen få timer, mellom hver gang vi møtes. «Zeinab» har aldri blitt diagnostisert med det som betegnes som en alvorlig sinnslidelse.

Jean-Paul Sartre var eksistensialismens toneangivende filosof i det forrige århundre. Hans filosofi lever videre, og vi skal se hvordan vi møter hans forestillinger om «skam» og «blikk» i Vigdis Hjorths roman «Femten år. Den revolusjonære våren» som kom ut i fjor.

Selvmord har lenge vært tabubelagt i forskningen. Nye teorier har gitt oss en fornyet innsikt i et viktig felt.

I 2009 var Oddvar Vignes (42) dypt deprimert og prøvde å ta livet sitt. I dag maner han til åpenhet om selvmord og selvmordstanker. I fjor ga han ut bok om det han har vært igjennom.

Henry Rollins, som gjestet Sentrum Scene i Oslo i slutten av februar med spoken word-showet «Good To See You», var i mange år frontfigur og vokalist i hardcorebandene Black Flag og Rollins Band. Men forsterkerne og gitarene står i Los Angeles og støver ned, og i et over to timer langt show høres ikke en eneste musikalsk note fra scenen.

Selvmord er et betydelig samfunnsproblem som mediene bør møte med mer åpenhet, ikke mindre. Men det er heller ikke uten betydning hvordan mediene velger å omtale selvmord.

Den enorme interessen for Henrik Ibsen internasjonalt er like slående som den labre satsingen på Ibsen i Norge. Når man ser hvordan England bruker William Shakespeare, er det pinlig at vi ikke klarer å utnytte de mulighetene Ibsen gir.

Etter å ha griset til jordkloden i noen århundrer, tyter trangen til å vaske frem i populærkulturens bøker og blogger. Finn frem klut, for vaskingens tidsalder er her.

Kunstens historie er preget av spørsmål om midler og formål, og spørsmålet har ikke blitt mindre relevant i dag.