Fra arkivet

Er det greit å spise [1] griser, [2] hunder, [3] mennesker?

Hvordan står det til med det rettslige dyrevernet i dagens Norge, og hva sier det om menneskers blikk på dem?

«Jeg blir svimmel og prøver ikke å bli kvalm. Føler at jeg ikke får puste. Lyden av dyrets blod som skvalper i buken og av mitt blod som banker i ørene.» Det er ingen madeleinekake som er utgangspunktet for Anine Kierulfs jakterindringer.

Nina Jensen og Siri Martinsen har viet et helt liv til å jobbe for dyrs velferd, rettigheter og overlevelse. Hva bestemmer hvordan vi behandler dyr og hvilke konsekvenser har det – for verden, dem og oss?

Arne Johan Vetlesen ligger ofte våken om natten og bekymrer seg for klimaendringene. Samtidig påstår han at ingenting dreper samtalen i et middagsselskap raskere enn hvis han tar opp hvor ille det står til med naturen: «Vi har ikke et språk for å snakke om det som skjer. Temaet er ubehagelig og folk vil snarest mulig over på noe annet.» Denne samtalen er formet som en elegi, et gresk sørgedikt. Kanskje sorg kan lede til handling?

Shabana Rehman Gaarder har kikket inn i fremtiden. Og der så hun lyset: en ny generasjon dyrevernere, som reiser seg i protest mot det bestående.

Er det greit å stoppe ut [1] dyr? Er det greit å stoppe ut [2] mennesker?

«Taksidermi er vellykket hvis det ser ut som om dyret er levende igjen. Men dyret er ikke lenger et dyr, det er blitt en ting. Hvilken ting har det blitt? Og hvem ønsker at dyret skal stoppes ut?» spør Marte Huke i dette essayet om isbjørnen Knut, medieyndlingen som ble stoppet ut.

Nyere forskning viser at dyr er mer empatiske enn vi har trodd. Det bør forandre vår empati med dem.