Lederspeil

− Jeg forandrer og forsøker å forbedre alt, hele tiden. Jeg er ekstremt utviklingsorientert, sier direktøren for Norsk Filminstitutt, Kjersti Mo.

Dialektkrøll, selvhat, identitetskrise og sjikane. Den prisbelønte forfatteren, poeten og påtroppende redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett har rukket å oppleve mer enn de fleste 23-åringer. Nå er hun klar for å være en stige for andre forfatterspirer og gi mikrofonen videre.

– Opera er akustisk, og kommer aldri til å bli erstattet av noen skjerm. Du er nødt til å sitte i salen og kjenne overtonene i en stemme som surrer rundt i rommet før den lander i hjerterota, sier Randi Stene.

Audun Eckhoff var tidligere direktør i Nasjonalmuseet, nå skal han lede museene på Lillehammer. I 2017 gikk han av akkompagnert av bruduljer i mediene. Denne gangen regner han med ro og fordragelighet.

Jan Vardøen har vært på reise siden han var 16. En gründerreise kaller han det selv. Inkludert noen ville ideer, en anselig mengde rødvin og en særdeles effektiv utålmodighet.

Nils August Andresen unnskylder seg verken for kjønn, hudfarge eller penger i banken. Minerva-redaktøren er dog ikke rede for å ta over Aftenpostens gamle posisjon ennå.

Direktøren ved Munchmuseet, Stein Olav Henrichsen, bruker koronakrisen til å gi «mer trøkk» for å finne nye inntektsmuligheter. Snart flytter museet fra Tøyen til Bjørvika, og før Henrichsens åremål går ut om et par år, skal han gjøre Edvard Munch digital.

– Det å ha stått i både oppturer og nedturer, viser medarbeiderne at man er et helt menneske, ikke en karikatur, ikke en A4-figur eller en som fikser alt. Det må være mer plass til følelser i arbeidslivet – det må være plass for å være et helt menneske.

Mennesker blir klokere og mer empatiske av å lese bøker, mener Knut Skansen, lederen for Deichman bibliotek i Oslo. Han frykter ikke for lesingens fremtid – uansett hvor digitale vi blir. Og han er ikke redd for bibliotekenes fremtid heller.