– Man bør lede på områder hvor man har gode kunnskaper

De bygger nye store biblioteker i by etter by i Europa. I desember i fjor åpnet det nyskapende Oodi bibliotek i Helsinki, og i 2015 fikk Aarhus et spennende bibliotek i Dokk1. I Oslo skal som vi vet det nye hovedbiblioteket stå ferdig i mars-april neste år.

Mannen som ledet prosjektet med å få det på plass, ble så konstituert biblioteksjef. Fra januar i fjor ble han fast ansatt som biblioteksjef i den kulturinstitusjonen i landet som har flest årlige besøkende – 2.837.732 i fjor – altså Deichman bibliotek i Oslo med alle sine 23 filialer og flere spesialavdelinger rundt om i byen. Han får større albuerom enn de fleste av sine forløpere ettersom Deichman ble skilt ut som egen etat fra januar 2018.

– Den amerikanske filosofien Martha Nussbaum har sagt at lesing til syvende og sist er en forutsetning for demokratiet?

– Jeg er helt enig! Og jeg tror politikerne i Oslo har skjønt dette, når de satser så mye på bibliotek som de gjør. De har lyttet til forskning og våre erfaringer, sier Knut Skansen.

– Lesing gir mer livsvisdom. Folk som leser mye og er vant til å lese fra tidlig alder, som er fanget inn i leserløpet som vi sier, de skjønner at ikke alt og alle er likt. De blir mer tolerante og empatiske, mener Skansen.

Leserfrø

Han forteller entusiastisk om et program de har på Deichman som heter «lesefrø», hvor de tar med seg bøker ut barnehager slik at foreldre skal få bøker de kan lese høyt for barna – også på deres eget morsmål.

– Lærere rapporterer at de barna som er blitt lest høyt for på morsmålet før de begynte på skolen, lærer seg fortere å lese og skrive norsk.

– Du og andre biblioteksjefer gikk tidligere i år ut og sa at folkebibliotekene står i fare hvis ikke bibliotekene får bedre ordninger for lydbøker på norsk. Ellers vil ungdom ikke lese bøker overhode eller velge engelske lydbøker, hevdet dere. Er situasjonen like prekær?

– Nei. Nasjonalbiblioteket har siden har fått i stand en avtale med Forleggerforeningen. Men vi betaler like mye per eksemplar som vanlige kunder. Ved andre typer innkjøp får vi gjerne kvantumsrabatt, så det er dyrt. Men det er et gjennombrudd. Nå gjenstår forhandlinger med hvert forlag, sier Skansen.

Utvikling av hjernen

Det er har vært en del forskning på barn og lesing som viser skremmende tendenser, og vi snakker litt om det. Blant annet en undersøkelse fra Hospital for Sick Children i Canada, som viser at barn som ikke venner seg til å fordype seg i lesing av lange tekster, men heller surfer fra det ene til det andre på telefon og nettbrett, får forsinket språkutvikling.

I Klassekampen (27.09.18) har leseforsker Maryanne Wolf forbundet lesing av lange tekster med kognitiv utvikling. Regelmessig lesing av lange tekster utvikler strukturer i hjernen som gjør at vi kan tenke abstrakt, i analogier, dra logiske slutninger, se ting i perspektiv og foreta kritiske analyser. Wolf mener skriftkulturen var en forutsetning for både vitenskap og det moderne demokratiet.

– Vitenskapsjournalisten i Klassekampen, Bjørn Vassnes, viser til bred forskning og konkluderer med at «nedadgående leseferdigheter og leselyst truer selve grunnlaget for den moderne sivilisasjonen, og dermed det meste av de godene vi har tatt for gitt». Er det da bra nok med lydbøker? Gir det lesetrening nok?

– Det viktigste er ikke om de unge oppøver lesetrening ved å lese på papir eller om de foretrekker lydbøker, det viktigste er at de begynner et sted slik at de etter hvert oppøver vanen å lese bøker. Lesing av lange tekster stimulerer fantasien og skaper en indre verden, sier Skansen.

Vi har opplevd en nedgang i utlån til unge mellom 14 og 18 på ti prosent hvert år de siste årene

– Derfor er det kjempeviktig å tilby det formatet som de unge vil ha, slik at de blir vant til bøker. Vi har opplevd en nedgang i utlån til unge mellom 14 og 18 på ti prosent hvert år de siste årene. Hvis ikke de norske forlagene kommer på banen med norske lydbøker og relevante formater i bibiotekene, vil de unge bare låne engelske lydbøker. Eller de kommer aldri inn i leserløpet. Engelsk er selvsagt bedre enn ikke noe, men det bidrar ikke til å øve inn norsk skriftspråk, og det gir ingen innsikt i norske samfunnsforhold.

– Tidligere var det også klager på for lite utvalg av norske e-bøker?

– Der har vi fått veldig mye bedre utvalg bare det siste året. Vi tilbyr nå totalt 8000 norske e-bøker mot 1500 ifjor. Det dekker det meste av de siste årenes skjønnlitteratur, med unntak av de aller siste årene, som vi ikke har råd til å kjøpe i mange eksemplarer.

Blå og beige

– Leser du selv på papir, eller foretrekker du e-bok eller lydbok?

– Jeg leser bare 20 prosent på papir. Halvparten av bøkene jeg leser, leser jeg på telefonen min, og resten er lydbøker, sier han og viser frem telefonen sin. Jeg spør om det ikke er irriterende å lese hele bøker på en slik bitteliten flate, men han påstår at det er behagelig. For øyet må ikke flytte seg så mye.

Biblioteksjefen vokste opp i Drammen, og var som forventet en god del på Drammen bibliotek som liten.

– Det var det gamle biblioteket som lå rett ved siden av teatret. Jeg var så heldig å ha en mor som leste høyt for meg, Brødrene Løvehjerte var utrolig fascinerende. Jeg husker hvor stas det var å få voksen-lånekort, jeg må ha vært tretten-fjorten. Jeg kan se for meg ansiktene på alle bibliotekarene, opplyser han. Faren til Skansen drev håndverkerfirma med maling og tapetsering, og moren var hjemmeværende, så bibliotek eller bøker lå ikke i bakgrunnen fra barndommen.

– Hva drømte du om å bli da du var liten? Fotballspiller? Politimann? Astronaut? Bibliotekar?

– Veterinær! Jeg er glad for at jeg ikke ble det, for det hadde jeg aldri fikset. Jeg er for glad i dyr, sier Skansen og forteller at han og ektemann Rafael har to katter. De er brødre av rasen abysinnere, og de heter Azul og Pardo, som betyr blå og beige på spansk, forteller Skansen. Rafael er spansk og jobber med IT.

Moralske valg

– Hvilken bok bør alle lese?

– Den mest skjellsettende boken jeg har lest i år er «Sapiens: A Brief History of Humankind» av den israelske forfatteren Yuval Noah Harari. Det er en makrohistorie som tar for seg hele menneskehetens gang fram til nå, og sier noe om framtidsutsiktene.

– Det er den mest lærerike boken jeg tror at jeg lest i hele mitt liv, den fikk satt ting i perspektiv. Det er håp for oss mennesker, men vi er nødt til å oppføre oss ordentlig og treffe moralske valg. Vi må opptre fornuftig og legge vekk dogmene, sier Skansen og forteller at Harari definerer myter som nesten alt det kulturelle vi omgir oss med, og det inkluderer da religion.

– Slaget vil stå over hvilke myter som skal overleve. Bøkene hans ender opp i at vi har store moralske forpliktelser. Vi må vise til vitenskap og forskning og ta gode og bærekraftige valg ut fra det, for oss selv og for samfunnet. Det om å ta gode og moralske valg kan man også knyttet til biblioteksektoren, utdyper han.

– Og hvis jeg sier: ” Ce toit tranquille, où marchent des colombes. Entre les pins palpite, entre les tombe” (Sånn cirka: Dette rolige taket, hvor duene kommer og går, skjelvende mellom furuene, mellom gravene)?

– Da sier jeg Paul Valéry, ler Skansen. Men det er lenge siden, legger han til.

Litteraturviter

Og det er jo en stund siden han skrev hovedfagsoppgaven sin på dette diktet, «Le cimitère marin» (Kirkegården ved havet) fra 1920 av Valéry. Men Skansen er erklært frankofil. I det jeg intervjuer ham har han nettopp pakket kofferten til Paris.

– Og når jeg kommer frem, skal jeg rett til Musée Marmottan og beundre Monets vannliljer. Det blir vel min tiende gang der, opplyser han.

Selv om han holder fransken ved like, er spansk blitt det store språket. For Spania er hans andre hjemland etter at han giftet seg med Rafael for 20 år siden. Han har lært språket rundt kjøkkenbordet til svigermor i Valencia.

– Har du vært i Valencia? Dit bør du dra. Det er enda bedre enn Barcelona, færre turister. Men den fineste byen i Spania er Madrid, og særlig Thyssen-Bornemisza-museet, anbefaler han.

– Du er litteraturviter, er faget litteraturvitenskap en god bakgrunn for en leder?

– Jeg hadde ikke valgt litteraturvitenskap hvis målet mitt hadde vært få bli leder i hvilken som helst virksomhet. Men her jeg er, er utdannelsen en god bakgrunn. Jeg er bredt orientert i litteratur. For jeg er ikke en av de ledertypene som mener man kan eller bør bli leder av hva som helst, uansett bakgrunn. Man bør lede virksomheter på områder hvor man har gode kunnskaper, synes jeg.

Dessuten var studiet intellektuelt krevende. Slik var det en god trening. Det er et mye mer krevende fag enn mange er klar over, legger han til.

Hotel-omveltning

– Hvilke lederbøker har du lest?

Med et stort smil: – Den eneste jeg kommer på er skrevet av Henning Bang og Thomas Nesset Midelfart og heter «Effektive ledergrupper». Den synes jeg er ganske morsom. – Men egentlig sier den, og jeg er enig, at man bør bruke sunn fornuft og grunnleggende sosial intelligens. Jeg synes lederfaget teoretiseres for mye. Alle beslutninger du tar som leder, skjer jo i en gitt situasjon, og er vanskelig å fange i en teori. Du kommer langt med erfaring og interesse for mennesker. Det tar tid å lære å bli en god leder, sier Skansen.

Jeg synes lederfaget teoretiseres for mye

Paradoksalt nok fikk han mye av lederopplæringen sin i reiselivsbransjen, ikke i bibliotek. Han fikk sin første lederjobb litt tilfeldig i Hotel Bondeheimen fordi han hadde jobbet litt som reiseleder med franske turister i Norge. Det var tørke i forlagsbransjen – og det var dit han opprinnelig hadde tenkt seg. Oppgaven var å få skikk på et overnattingstilbud, Bondeheimen, og en cafe, Kaffistova, som den gang ble regnet som temmelig enkle greier – et pensjonat med tilhørende kantine for bønder på besøk i byen.

– På den tiden kom Expedia inn som en storm i hotellbransjen. De fleste hotellene trodde at det var bransjens undergang. Jeg kastet meg over den nye muligheten, og Bondeheimen fikk voldsom pågang. Vi tjente nok til å pusse opp hele huset og dermed redde økonomien. Det var kjempemoro, forteller han.

Utenfor komfortsonen

– Og så ville du allikevel over i biblioteksektoren?

– Ja, jeg nærmet meg de 40 og tenkte at hvis jeg skulle få brukt utdannelsen min, måtte det bli nå. Så søkte jeg, og fikk, en prosjektstilling som gikk på å planlegge det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Å definere behovet, å planlegge et bibliotek for fremtidens behov.

Han synes oppgaven hadde noen likhetstrekk med snuingen av Bondeheimen: Det dreide seg om å se inn i fremtiden, finne ut hvor utviklingen bærer hen, og gripe det nye som en spennende mulighet, ikke som et tilbakeslag.

– Jeg liker å være leder fordi jeg er målbevisst og liker endring, liker å være utenfor komfortsonen. Jeg trives med å løse problemer og få til ting. Det tror jeg er en forutsetning for å lede godt.

– Hva har du i løpet dine 25 år som leder lært deg, som du skulle ønsket du hadde visst tidligere?

– At det ikke finnes ett svar på spørsmål, at det finnes mange svar. Det andre jeg har lært er at stort sett alle ansatte motiveres av et ønske om å gjøre en god jobb. Hvis de ikke gjør det, handler det oftest om sand i maskineriet, dårlig kommunikasjon. Endring, og alle bransjer og arbeidsteder er i endring nå, tar tid. Man skal ha respekt for at noen medarbeidere trenger litt lenger tid enn beregnet.

Brannfarlig

Dette bringer oss tilbake til endringen i bibliotekvesenet, og biblioteksjefen tar meg med på tur i det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg for riktig å innprente meg hvor gammeldags og upraktisk det er der. Jeg bemerker at det er da riktig sjarmerende også, for jeg hadde et lignende forhold til det nyklassisistiske grønne bygget bak regjeringskvartalet som han hadde til det gamle biblioteket i Drammen.

– Midtskipet i annen etasje er hyggelig. Men i Bjørvika skal vi få det minst like publikumsrettet, med cafe. Den blir drevet av de samme eierne som har Cafe Oslo i Litteraturhuset og Kafé Løve på Det norske teateret. Vi er vant til å tenke på bibliotekene som boklagre og bokutlånere. Men 40 prosent av de som kommer til Deichmann kommer av andre grunner, kommenterer Skansen.

– Vi får rom for mange andre tilbud enn vi har plass til her, litteraturkvelder, opplesninger, opptredener. Visste du at publikum har tilgang til 30 prosent av dette huset, mens resten er kontorer og lagre? I det nye biblioteket blir det motsatt. Her i huset bruker vi førti timer per dag på å transportere bøker og filmer fra magasinene og opp og ned trapper. La meg ta deg med ned i magasinene, så ser du!

Vi sniker oss ned via en liten sidedør og ned snirklede trapper til etasje på etasje med bøker og gulnede magasiner. De står tett i tett på enorme bokhyller i metall. Det luker merkelig, synes jeg.

– Noen sier det lukter deilig, svarer Skansen, og jeg sier det lukter «nå kommer-astma-snart». Hyllene går i ett fra etasje til etasje i hyller gjennom gulvene, slik at det er hyllene som bærer hele konstruksjonen, og ikke gulvene. Biblioteksjefen forteller at det er et amerikansk system som hindrer at de tunge bøkene får bygningen til å rase sammen. Men det betyr også at det er hull gjennom alle gulvene, og det er en skrekkelig brannfelle.

Han drar frem en publikasjon som viser seg å være råd og vink om økonomi fra mellomkrigstiden. Ikke så aktuelt nå lenger, påpeker han. Disse kan godt overlates til Nasjonalbiblioteket hvis de ikke har det allerede. En publikasjon om birøkting er mer aktuelt, for biene har vel ikke forandret seg så mye de siste snaut hundre årene, men det er ikke stor etterspørsel etter den heller.

– Disse er typisk for det som skal kaste i papirform og bare oppbevares digitalt, sier biblioteksjefen.

Foto

Nytt og lekkert. Slik ser man for seg det nye Deichman bibliotek i Bjørvika i Oslo. (Foto: Lund Hagem Arkitekter/Atelier Oslo/Kultur- og idettsbygg)

Gratis

– Dere har allerede kastet mye. Gjør dere ikke feil iblant? Noe av det kan vise seg å være mye mer verdifullt om noen år enn vi innser i dag?

– Det er klart vi kan gjør feil, men oftest skjer det motsatte. Vi kommer over utrolige skatter. Som en bok fra 1777, «Flora Londinensis» av William Curtis med håndkolorert trykk over planter og blomster, som ikke var katalogisert eller feilkatalogisert. Når vi er på plass i Bjørvika, skal vi stille ut disse skattene. Vi har også den gamle samlingen til jernverkseieren Carl Deichmann, som testamenterte bøkene sine til Oslo i 1780. Hans 6000 bind fra 1200 til 1700-tallet, inkludert Norges første bibel fra 1250, dannet grunnstammen for hele biblioteket. Carl Deichman kjøpte førsteutgaver fra opplysningstiden, som i dag er sjeldne klenodier. Folkeopplysning var et viktig ideal i opplysningstiden og er det fremdeles i det moderne folkebiblioteket.     

– I vår samtid, hvor alt endrer seg så veldig fort: Hvor lenge overlever folkebibliotekene? Kan vi brukere ikke bare laste alle de digitale tilbudene som stadig utvikles på mobiltelefonene vår, uten å gå omveien om et bibliotek?

– Noe kan vi laste ned selv, men det blir temmelig sikkert ikke gratis. Det vil kunne koste mye, og det blir neppe mulig å laste alt dette utenfor biblioteket bare med et lånekort. Pluss at mange vil trenge veiledning, og det kan de få gratis på biblioteket. Et hovedprinsipp for offentlige biblioteker i Norge er at alle tjenestene er gratis.