Kulturseminaret

Forfatter Dag Bredal mener kunsten er død. Tidligere kulturredaktør Esben Hoff er ikke enig i det, men deler ellers en del av de samme oppfatningene om kunstens posisjon i samfunnet i dag.

Kanskje hører Bredal med til den smakseliten som utelukker Sand, Nerdrum, Engelsen, Gullvåg, Ung, Harr, Vigeland, Bratteli, Anker, Bleken og andre fra sitt kunstbegrep, spør kunstsosiolog Dag Solhjell.

Kunst er blitt en del av politikken, men ikke på noen konstruktiv måte. Ytre høyre-siden angriper kunst som de synes er noe ubegripelig sprøyt. Hittil er dette et randfenomen, men kombinert med en større økonomisk usikkerhet fremover, kan det bli en sakte detonerende bombe, skriver Nina Kraft.

Forfatter Dag Bredal har to teser: Den ene er at kunst er maktens lydige tjener. Den andre er at kunst aldri har hatt mindre betydning for folks liv enn i vår tid.

Er det riktig at kulturen har sluttet å sette dagsorden? Og er den ikke lenger et privilegert fristed, slik den en gang var?

Det er noe her som også vil prege annen type mer tradisjonelt kulturarbeid. Inntektsstrømmene endres delvis i influenser-retningen, sier kulturforsker Ole Marius Hylland.

I virkeligheten er det stor enighet om kulturpolitikken. Men kommer de rødgrønne til makten og våger seg på en boklov og avvikling av gaveforsterkningsordningen, blir det baluba.

Forfatter Dag Bredal har skrevet boken «Kunst og makt» og mener utviklingen innenfor kunsten de siste årene i beste fall er deprimerende.

Reidar Fuglestad kan ikke så mye om kunst. Men han kan mye om å trekke publikum. At kun 40 prosent av oss går på museum, ser han som en mulighet.

Vi har et vindu nå til virkelig å vise kulturens betydning i samfunnet, mener statssekretær i Kulturdepartementet.