Den kulturpolitiske (u)enighet

ANALYSE: I debatten på Kulturseminaret tirsdag bekreftet leder av Stortingets kulturkomite, Kristin Ørmen Johnsen (H), at det ikke er harde slag som utkjempes når komiteen skal behandle budsjettet eller andre kultursaker. Det er bred enighet om det meste.

I valgkampen skapes det inntrykk av at avstanden er betydelig. Stort sett dreier det seg om at de rødgrønne vil øke bevilgningene til kultur. Anniken Huitfeldt, tidligere kulturminister, stand inn for Anette Trettebergstuen i debatten, gjorde det klart at Ap vil øke bevilgningene til kultur merkbart. De skal igjen opp til 1 prosent av statsbudsjettet.

Huitfeldt nevnte spesielt at det er behov for økte bevilgninger til det frie kunstfeltet.

SV går om mulig ende lengre enn Ap når det gjelder å øke bevilgningene. De vil gi 500 flere kunstnere stipend. Bare dette tiltaket kan komme til å koste en milliard etter hvert.

I debatten understreket Carl Morten Amundsen (SV) at de er særlig opptatt av at det ikke skal være lommeboka som avgjør om en kan være med på kulturelle aktiviteter. Derfor vil de blant annet at kulturskolen skal være gratis for alle.

Statssekretær Emma Lind (V) avviste påstander fra de rødgrønne om at regjeringen i realiteten har kuttet i bevilgningene til kultursektoren. Bevilgningene har faktisk økt.

Lind forsvarte naturlig nok den kulturpolitikken som er blitt ført de siste årene og så ikke for seg behovet for vesentlige endringer.

Det gjør heller ikke Kristin Ørmen Johnsen (H), men hun understreker at Høyre er opptatt av at bedrifter og private givere i større grad må bidra med støtte til kulturlivet. Kulturen bør ikke gjøre seg fullstendig avhengig av offentlige bevilgninger.

De rødgrønne han gitt valgløfter som summerer seg til flere titalls milliarder. De vet at det ikke vil være rom for dette. Hvor mye kulturstøtten vil øke, er i det blå.

Det går skillelinjer mellom de rødgrønne og de borgerlige som er blitt tydeligere i år. Størst er forskjellen når det gjelder gaveforsterkningsordningen. Den vil de rødgrønne skrote.

Ordningen går ut på at staten «forsterker» gaver til kunstinstitusjoner fra private med 25 %.

De rødgrønne kan komme til å slite med å få tatt styringen over et marked der de kommersielle driverne er sterke.

I 2020 ble det utbetalt 160 millioner kroner i gaveforsterkning fra staten som følge av at private ga 480 millioner til kulturinstitusjonene. Det betyr altså at gaveforsterkningsordningen sørget for 640 millioner til kulturformål.

Skroter de ordningen, vet de ikke hva de setter i gang. Kanskje de fleste vil opprettholde støtten selv om staten ikke trår til med 25 prosents forsterkning?  Det er det de rødgrønne håper på. I verste fall forsvinner rundt en halv million til kulturformål.

Anniken Huitfeldt ser problemet. Hun signaliserte at de vil legge opp til en gradvis nedtrapping. Og til bekymrede kulturinstitusjoner lover de rødgrønne at de vil kompensere for tap. 

Emma Lind og Kristin Ørmen Johnsen forsvarer ordningen med fynd og klem. De vil ha mer av dette, fordi de tror på et samspill mellom publikum, offentlige bevilgninger og private givere og sponsorer for å få finansiert nye kulturelle satsinger.

De rødgrønne vil øke bevilgingene til det frie kulturfeltet, men de har ingen tanker om hvilke sektorer det skal satses på. De fremhever heller betydning av økt mangfold.

De store pengene ligger fast. Det blir neppe vesentlige endringer i bevilgningene til de store kulturinstitusjonene.

Kulturrådet forvalter ikke mer enn 8 prosent av kulturbudsjettet. Det er imidlertid mer en nok til å holde debatten om støtte levende. Neste år får vi en debatt om kriteriene for støtte. Her kan de borgerlige og rødgrønne skille lag.

Aps vil ha en betydelig økning i bevilgningene til innkjøp av sakprosa til bibliotekene. Det er alle for. Det gjelder bare å spa opp nye millioner i en situasjon der bevilgningene til innkjøp av skjønnlitteratur stadig synker.

Det store kulturpolitiske slaget vil stå om å innføre en fast bokpris for bøker. Da de rødgrønne styrte for åtte år siden, hadde de klart et forslag om en lov om faste bokpriser. Saken er utredet og planene er klare, hevder de. Derfor står dette på listen over hva som skal skje de første 100 dagene etter de rødgrønne har inntatt regjeringstaburettene.

Her kan de ha forregnet seg. Bokbransjen har endret seg betydelig de siste åtte årene. Har de tenkt å sette en fastpris på strømming også? De må belage seg på at både de borgerlige, Konkurransetilsynet og deler av bokbransjen vil advare mot å innføre en lov om fast pris på bøker, av den enkle grunn at det vil føre til høyrere bokpriser. Det skjer gjerne når konkurransen skal begrenses.

De rødgrønne vil svare at kommersialiseringen av bransjen har gått for langt og at det nå må tas grep for å sikre mangfold og tilgengelige på litteraturens område.

De rødgrønne kan komme til å slite med å få tatt styringen over et marked der de kommersielle driverne er sterke. Det gjenstår å se om det er mulig.