Slik skal han tredoble antall museumsbesøk til Kristiansand

Å bli museumsdirektør med erfaring fra danskebåt-drift og Zoo-ledelse er det samme som å be om bråk. Når du i tillegg går fra jobben som direktør i Dyreparken til å lede kunstsiloen som Nicolai Tangen har slåss seg til i Kristansand – ja, da kunne Reidar Fuglestad like gjerne søkt jobb som fyrbøter i helvete.

Konfliktfylt

I Kristiansand har «saken» om kunstsiloen nærmest skapt borgerkrigslignende tilstander i Sørlandets vakre hovedstad.

Debatten om kunstsiloen tok fyr da den allmennyttige stiftelsen Cultiva bestemte seg for å bevilge 100 millioner kroner som egentlig var forbeholdt barn og ungdom, og heller bruke dem på bygget som skal huse en samling fra milliardæren Nicolai Tangen, skriver Nettavisen.

Silo-entusiastene mener at Kunstsilo kan sette Kristiansand på kartet og trekke til seg turister. Kritikerne – og dem er det mange av − frykter at det blir et pengesluk som vil koste det offentlige mange millioner kroner i mange år fremover.

Det er til og med skrevet en egen bok om konflikten. Og da Reidar Fuglestad fikk jobben kunne kulturavisen Morgenbladet slå til med følgende tittel: «Julius til Siloen».

− Vel, en sjimpanse har faktisk 97 prosent av intelligensnivået som et menneske. Omtrent som en nordmann på lørdagskvelden, så det kan jeg leve med, sier han.

Hvis Reidar Fuglestad hadde våget å gi seg i kast med denne jobben på nytt, er det særlig én ting han ville gjort annerledes:

− Jeg ville involvert lokalbefolkningen enda mer i forberedelsene. Det er veldig lett å undervurdere viktigheten av forankring i omgivelsene.   

Kommersiell bakgrunn

Sørlandet Kunstmuseum holder i dag til i Skippergata i Kristiansand, men skal flytte til Kunstsilo nå bygges på Odderøya i Kristiansand, og som skal åpne våren 2023.

Under KulturPlots seminar om «Pengene, makten og kunsten i Kultur-Norge» tirsdag denne uken, fortalte Fuglestad om sine ambisjoner for Sørlandets kunstmuseum/ Kunstsilo.

Etter noen år som sjef for Colorline i Kristiansand og 17 år som direktør for byens kanskje mest kjente attraksjon – Dyreparken – har han nå vært i «siloen» i fire år.

Og han legger ikke skjul på at han ikke er ansatt på grunn av sin kunstfaglige kompetanse.

− Jeg har kommersiell bakgrunn. Min kompetanse er utvikling og endring.

Og det er noen hårete mål Fuglesang og hans folk har satt for Kunstsiloen.

• Utstillingsarealet er tredoblet i forhold til «gamle» Sørlandets kunstmuseum.

• Antall gjester skal tredobles

• Samlingen skal bli fire ganger større

• De skal ha 200 arrangementer i året

• Og egeninntektene skal øke med 40 prosent

− En forutsetning for å klare dette er skyhøyt kvalitetsmessig innhold. Skal vi spille i eliteserien trenger vi kvalitet og kompetanse i alle ledd.

Ikke mange besøker museer

Foto

Reidar Fuglestad erkjenner at han ikke er noen utpreget kunstkjenner. Denne boka fikk han i gave fra sine ansatte da han sluttet som direktør i Dyreparken ... 

Noe Fuglestad raskt bet seg merke i da han ble museumsdirektør, var at besøkstallene for alle landets museer er ganske lave. Kun 40 prosent av oss bruker museene.

− Det ligger en mulighet her, mener Fuglestad .  

Det er tydelig at han har rettet oppmerksomheten mot publikum. Han kaller de besøkende for «gjester».

− Vi må bli kjent med dem for å klare å få dem til å komme.

Derfor jobber Kunstsiloen nå med å identifisere publikumstyper, såkalte «personas», heller enn å definere store målgrupper.

I politikken har man gjort dette lenge. Det handler om å personifisere de besøkende, heller enn å sette dem i store båser.

− Vi i museumssektoren kommuniserer jo stort sett bare med de som allerede har en kunstinteresse, sier Reidar Fuglestad.

Og dermed ekskluderes mange mennesker fra museene, mener han. Det er bare å lese enkelte av de katalogene og det informasjonsmateriellet som utgis. Språket retter seg veldig ofte til dem som «kan kunst» fra før.

På den måten bidrar man til å stenge døren for mange potensielle besøkende.  

− Det er ganske nedslående at 60 prosent av oss ikke går på museum og at kun 21 prosent av de unge har vært på museumsbesøk. Vi må jobbe for å treffe nye gjester.

Sørlandet Kunstmuseum/Kunstsilo

Foto

(Illustrasjon: MestresWaageArquitectes.og.MendozaPartida.BAX)

Sørlandet Kunstmuseum/Kunstsilo åpner våren 2023 og skal da etter planen ikke bare bli et nytt museum, men et kulturelt opplevelsessenter integrert i et miljø bestående av Kilden, Kulturskolen, Vest-Agder Museet og kunstnerkolonien på Odderøya.

Kunstsilo er en nedlagt kornsilo som med sine 3300 kvadratmeter utstillingsarealer har ambisjoner om å bli et «ikonisk og samlende kulturbygg med en arkitektur og et innhold som vil vekke engasjement langt utenfor Norge», som det står på nettsidene deres.

Bygget skal romme både kunstutstillinger, arrangementer, vrimlehall, bar, kafé og butikk – og en restaurant i toppetasjen med utsikt over byen og innseilingen til Kristiansand.

Det kunstneriske innholdet i Kunstsilo vil bestå av Nikolai Tangen-samlingen − verdens største samling av nordisk modernisme − og Sørlandets Kunstmuseums faste samlinger. I tillegg skal Kunstsilo være «en arena for internasjonal digital samtidskunst og temporære utstillinger samt ha et utvidet tilbud med foredrag, konserter, workshops, selskapslokaler og arrangementer», heter det.

Digitalt akterutseilt

Reidar Fuglestad har liten tro på at de offentlige tilskuddene vil øke i fremtiden. Derfor må han, og resten av sektoren, skaffe og skape nye, egne inntekter.

− Digital distribusjon av kunst er én mulighet. − Museumssektoren er akterutseilt digitalt, mener han.

− Vi bruker digitale verktøy altfor lite. Vi kan for eksempel digitalisere bilder i svært høy oppløsning og gi dem egne tags. Ikke én tag som beskriver kunstneren eller motivet, men kanskje 100. Og så bør vi bli bedre til å digitalisere og bruke data for å lære mer om vårt publikum.

Digitalisering kan gi gevinster på flere områder, ifølge Fuglestad:

Bedre publikumsopplevelser, arkivering og digitalisering av samlingene, innen salgs- og betalingssystemer, formidling og kommunikasjon og ikke minst til analyser og bedre publikumskunnskap.

Utvidet åpningstid

Tilgjengelighet er et viktig stikkord for Reidar Fuglestads prosjekt for å skaffe flere besøkende til siloen sin.

Fuglestad forteller at han spurte direktøren for Louisiana kunstmuseum utenfor København om hva som var hans viktigste strategiske grep:

Han fortalte at han hadde gått til sitt styre og sagt «la meg holde åpent fire kvelder i uken. Dersom det ikke fører til økt publikumstilstrømning i løpet av et år, kan dere sparke meg».

− Og det er 17 år siden. Louisiana er en suksess fordi det alltid «skjer noe der». Museer i Norge holder åpent mellom 10 og 17 på hverdager og har gjerne stengt mandager.

Ved Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand har de jobbet bevisst med tilgjengeligheten. De holder åpent hver onsdag kveld, men også andre grep skal invitere til bedre tilgjengelighet når siloen åpner. For eksempel glassfasader slik at man kan «se inn», samt å gjøre hele første etasje som en del av «gatebildet». Altså at man kan gå inn der uten å måtte betale for å se en utstilling. Reidar Fuglestad vil at Kunstsilo skal bli et sted der folk kan «henge».

Og han har allerede klart å skape resultater. I 2019 doblet Sørlandets Kunstmuseum antall besøkende. Halvparten av økningen kom av at de holdt åpent onsdag kveld, framhever Fuglestad. Dessuten satset de på barn og unge. De leide egne busser som fraktet skoleungdom i regionen til og fra museet.

Poenget er at det må «skje noe» hele tiden.

Dette med åpningstider er han dog ikke alene om å være opptatt av. Blant annet annonserte nye Munch-museet nylig at de skal holde åpent mellom klokka 10 og 22.

Jeg ser for meg å plukke opp gjester i båt på flyplassen og ta dem rett hit til Odderøy og siloen

Jakten på nye besøkende

Den påbegynte vekstreisen for Sørlandet Kunstmuseum/Kunstsilo stoppet naturlig nok opp under pandemien.

Men nå ser Fuglestad fram til å fortsette jakten på «det nye kunstpublikummet».

− Se på alle forbudene det er i et museum. Det er for eksempel nesten alltid fotoforbud. Men folk vil jo ta selfie når de opplever noe fint.

Kunstmuseer må bli relevant for flere, mener Fuglestad. Også for dem som i utgangspunktet ikke har størst kunstinteresse. Og da må vi spørre oss selv om hva de er interessert i. Vi må overgå deres forventninger, men aldri senke den kvalitative terskelen for innholdet.

− Vi produserer en publikumsopplevelse. Og da må vi treffe publikum både før, under og etter besøket. Vi må tenke mer som en servicenæring.

For å treffe flere, skal Kunstsiloen blant annet «bli best på barn og unge».  Fuglestad har i sakens anledning ansatt åtte ungdommer som skal lage arrangement som «sine egne».  Dessuten samarbeidet museet med et knippe studenter fra Universitetet i Agder som jobber med «å analysere oss».

Hente de som allerede er der

Reidar Fuglestad er optimist. Det kommer nemlig veldig mange besøkende til Kristiansand-regionen i løpet av et år – og særlig om sommeren naturlig nok.

− Store volumer besøkende eksisterer i våre omgivelser allerede. De besøker festivaler, de besøker Kilden, det er sommergjester, cruise-gjester.

− Vi må spille på de som allerede kommer hit. Jeg ser for meg å plukke opp gjester i båt på flyplassen og ta dem rett hit til Odderøy og siloen. Det hadde vært noe …

− Vi kan selge øl som er brygget på det kornet som ble lagret i siloen her ...

Gratis vil det nok ikke bli å besøke Kunstsiloen så lenge Fuglestad er sjef. Han snakker om «vilje til å hente billettinntekter» og om «mot til riktig prising».

− Poenget er at vi må senke terskelen for folk. Vi skal invitere og inkludere. Vi bygger ikke bare et nytt museum, men en ny bydel, sier museumsdirektøren.

− Vi skal ikke først og fremst tilby en unik museumsopplevelse. Vi skal tilby en helhetlig publikumsopplevelse.

− Jeg var ikke veldig interessert i kunst når jeg kom hit, erkjenner Reidar Fuglestad. – Men jeg var ikke særlig interessert i båter da jeg begynte i Color Line heller. Og ikke var jeg så veldig glad i dyr før Dyreparken.

− Men jeg er veldig interessert i mennesker.