Kroppspresset ungdom utsettes for, er resultatet av noe dyptliggende: troen på at livet kan forandres. Trenden er til stede i livsstilsprogrammer og, på sitt mest groteske, i kirurgi-tv.
Langrenn er Norges nasjonalidrett, og norsk skiungdom blir ofte omtalt som frisk og sunn. Men ingenting kan dekke over at sporten også kan være en ensporet vei mot å bli best. Er dét sunt?
For noen år siden var jeg i ferd med å utvikle en antidemokratisk persona med semiterroristiske tendenser. Hvordan forvillet jeg meg? Og hvordan ble jeg meg selv igjen?
«Hva er vitsen med dialog dersom poenget er å redusere meningsmangfoldet, fremfor å forstå det?» spør Amanda Louise B. Straume. Kanskje den nye toleransen også har noe intolerant ved seg?