Selvfremstillingens kunst
Når kunstneren FALCK (f. 1981) i dag er i ferd med å slå igjennom internasjonalt, er det først og fremst med Instagram og iPhone som verktøy og plattform. Men også før sosiale medier kom, viste FALCK en vilje til å gå inn i det ubehagelig intime, med et særlig blikk for skammen som ligger fordekt i selvfremstillingens kult.
Allerede med den Amanda-nominerte kortfilmen Scene fra et parforhold #2 (2010) ble den forfinede visuelle estetikken forkastet til fordel for en klam nærhet mellom de to skuespillerne (Frank Kjosås og Marie Blokhus), som vikler seg inn i en forknytt postkoital samtale. Med Mammaen min (2014) lanserer han sitt SKAM-prosjekt, hvor han igjen med upolert estetikk følger sin egen mor i terapi, der hun rekonstruerer et overgrep hun skal ha blitt utsatt for. Kanskje betegnes vår tid av en oppsmuldring av skillet mellom privat og offentlig, og FALCKs kunstnerskap vibrerer i nettopp dette nakne feltet. Som fotograf har han dokumentert egen mislykkethet, venners seksualliv, fyll og fødsler, i et kontinuerlig forsøk på å fange den ulmende tomheten som ligger bak behovet for intensitet.
Med hans interesse for det private og det offentlige er det ikke overraskende at FALCK rett etter at Instagram ble etablert høsten 2010, var blant de første kunstnerne til å ta i bruk mediet til egne kunstprosjekter som tematiserer den massive selvfremstillingskulten vi alle er en del av. I dag opererer han med en håndfull kontoer som til sammen når ut til over en halv million følgere. I 2014 lanserte han Norges første instagram-bok, med bilder fra kontoen @naa_koser_vi_oss. Med satirisk blikk viser han bilder av mennesker som fotograferer seg selv og anstrenger seg for å vise at de koser seg. Med kontoen @Fa1ck går han inn i et mørkere hjørne av selvfremstillingens fornøyelsespark. Kontoen er nærmest et sosiologisk studium av unge jenters instagramselfier. Ved å finne og sammenstille tre og tre bilder der jentene har nærmest identiske positurer, oppløses det individuelle. Triptykonene avslører en tendens til å dyrke barnlige, selvmedlidende og seksualiserte uttrykk, ofte løst fordekt som frigjøringsprosjekter. De rekontekstualiserte bildene får en klangbunn av ensomhet og sårbarhet, som setter hele selvfremstillingskulten på spill og tvinger frem bevissthet om den mannlige betrakterens blikk.
I dag lager FALCK bittersøte kollasjer som blander selvfremstillingens sårbare skyggesider med kaniner, hamstre og rosa blomster. Fortsatt med materiale hentet fra Instagram, og kun med telefonen som verktøy. Disse estetiserte kollasjene har allerede blitt vist på Times Square og i trendsettende magasiner. De etterspørres av de store motehusene, og i kunstsfæren. Men selv i de mer estetiserte arbeidene finner man sårbarheten og det subtile perverse mørket som kjennetegner FALCKs kunstnerskap.
På vegne av Samtiden: Demian Vitanza.