Derfor roman

Forfatter og journalist Trude Teige har skrevet en historisk roman om de norske statsborgerne som satt i japansk fangenskap under krigen. – Noen måtte skrive om dette, og det ble meg, sier hun.

– Så får vi bare håpe at virkeligheten ikke overgår fiksjonen denne gangen, sier forfatter Ørjan N. Karlsson om sin nyeste thrillerroman «Rød stjerne».

– Det er viktig for meg å få frem skillet mellom en vanlig muslim, og de som ønsker seg et islamsk samfunn slik det var på 6-700-tallet, sier forfatter og politiadvokat Terje Bjøranger.

Therese Aasvik, som har skrevet en bok om ekteskapsproblemer, ville utforske hva som egentlig skjer i mennesker som har sluttet å se hverandre.

Forfatter Cecilie Enger ble så inspirert av Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs – verdens første kvinnelige skipsredere – at hun skrev en roman om dem.

Forfatter Tove Braathen har skrevet romanen «Marka» med utgangspunkt i naturen. – Skogen kan være helende, gode rom å være i når man må finne ut av tilsynelatende uløselige knuter i tilværelsen, sier hun.

Forfattar Ane Barmen fant inspirasjon i eigne erfaringar med å vere barnlaus da ho skreiv romanen «Pappa var nesten på Woodstock».

Besteforeldre har ingen rettigheter til samvær med barnebarn. Forfatter Marte Qvenild diskuterer samværssabotasje i debutromanen «Sommerfesten».

– I jobben min som psykolog møter jeg flere som skammer seg over at de er ulykkelige selv om de har fulgt «oppskriften» og alt ser bra ut på papiret. «Var det sånn det skulle bli?» spør de seg selv. Denne tematikken er en rød tråd i boken, sier Celin Ringseth.

Hovudpersonen i Kristin Tveiten si bok blir kontakta av faren, som er gamal og sjuk, etter fleire tiår. Omsorgsbiten er ein kamp mellom forplikting og nestekjærleik. Tveiten har sjølv vore i ein situasjon der ho tok seg av ein far ho hadde eit komplisert forhold til.