– Hva med barnas egen rett til å bli hørt i slike konflikter?

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om en gammel farmor og barnebarnet hennes Jørgen som pleide å ha det fint sammen, men da hun får besøk av Jørgen og foreldrene hans merker hun at noe er i ferd med å gå i stykker.

– Hvordan kan hun nå Jørgen da moren hans tar han med seg og bryter kontakten? Og hva skal hun gjøre med den store gården sin som skranter i det varme, tørre været? Boka handler om å miste dem som står nærmest, og om å forsøke å holde fast i det som var i møtet med stadig nye trusselbilder.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg har lenge vært interessert i ringvirkningene av skilsmisser, og ikke minst av samværssabotasje, som betyr at den ene forelderen hindrer den andre i å få møte barnet sitt, selv om det ikke er noen juridisk grunn til det. Da jeg gjorde research til romanen, ble jeg overrasket over alle de vonde historiene som eksisterer og som jeg ikke hadde fått høre om før jeg begynte å skrive om temaet.

– Mange besteforeldre har en stor omsorgsrolle i barnebarnas liv og det gjør forferdelig vondt hvis denne relasjonen brytes ufrivillig. Det er overraskende lett å gjøre seg fullstendig utilgjengelig – det er bare å sperre telefonnummeret til bestemor og legge epost-adressen hennes i spamfilteret, i tillegg til å kaste alle brevene og presangene hun sender.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Mye har vært skrevet i både litteraturen og media om foreldre som ikke får treffe barna sine på grunn av samværssabotasje. Men hva med barnas egen rett til å bli hørt i slike konflikter? Og hva med alle dem som står nær, men som ikke har så mye de skulle sagt, som for eksempel besteforeldre? Besteforeldre har ingen rettigheter til samvær med barnebarn. Det spiller ingen rolle at de har skiftet bleier, gått trilleturer, lest bøker på sengekanten og hentet barnebarn i barnehage og på skolen.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Nei jeg er ikke plaget med skrivesperre heldigvis. Jeg har kanskje det motsatte av skrivesperre - nemlig at jeg hele tiden går og gleder meg til jeg endelig kan sette meg ned i fred og skrive.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Med full jobb, små barn og en valp er utfordringen og finne tid til skriving. Ofte blir det tidlig om morgenen eller veldig sent på kvelden. Når jeg først setter meg ned er jeg ofte ganske effektiv.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det er mange. Jeg har gått på skrivekurs hos Morten Harry Olsen, hvor jeg lærte mye om struktur og planlegging. Deretter ble jeg tatt opp på Aschehougs 1-årige skriveskole med Bjarte Breiteig som skrivelærer, hvor vi hadde gode diskusjoner om skriveteknikk, øvelser og innspill på egne tekster. Sist men ikke minst har det vært fint og lærerikt å jobbe med redaktøren min på Flamme forlag, Nils-Øivind Haagensen.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Dette har vært min store drøm i alle år, men det tok altså 44 år før jeg klarte det. Således kan jeg kanskje kalles en late-bloomer.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Det ville være stor stas dersom Marta Norheim ville lese den. Hun har så kloke og gode anmeldelser og jeg er en stor fan av henne.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– "Sommerboken" av Tove Jansson. Det er en nydelig skildring av en gammel farmor og barnebarnet hennes på en sommerøy. Den er både rørende, morsom og tankevekkende på den måten Tove Jansson bestandig får til.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Nå leser jeg "Longyearbyen" av Heidi Sævareid. Det er en fascinerende og spennende skildring om en legefrue på Svalbard på 1950 tallet, da de som bodde der var avstengt fra verden hele vinteren.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Lese og også skrive.