Derfor roman

– Barn har den samme, rå kraften som eventyrene har, sier forfatter Grethe Fatima Syéd.

Trygve Skaug håper diktsamlingen «Hjemmekamp» inspirerer folk til å heie på hverandre.

Knut Nærum er aktuell med humoristisk dystopi i «Sannheten». Selv mener han boka er en slags norsk versjon av klassikeren 1984, hvor vi har Netflix istedenfor tortur med rotter.

Westerdals-student Pauline Östgård skriver helst etter midnatt, og drømmer om en nattåpen nabolagskafé hvor hun kan diskutere hekseri og kreativitet med Olga Ravn.

«Globus» handler om flyvertinnen Hazel som søker etter tilhørighet, både på arbeidsplassen og i familien. – Romanen var en stemme i hodet mitt jeg ikke ble kvitt, sier forfatter Sarah Smith Ogunbona.

– Selv er jeg svært glad i mørk kunst, og kjenner at det lysner opp livet, sier romandebutant Einar Stenseng. Med «En riktig stygg bok» vil han latterliggjøre pompøsitet og narsissisme.

Monika Steinholm har skrevet en roman, der hun blant annet tar opp fokus på utseende og kropp. Folk fortjener en pause, og må få være fornøyde med den de er, sier hun.

I snitt finnes det minst ett barn i hver klasse som utsettes for vold fra sine foreldre. – Det er et så rystende faktum at jeg gjerne skulle skrevet boken min i Caps lock, sier Trine-Lise Rygh. I dag debuterer hun med «Hundedager».

«Min sønn» er andre bok i en ny serie inspirert av de ti bud. Med utgangspunkt i fjerde bud, «Du skal hedre din far og din mor», forteller Svingen historien om hvordan en alenemor beskytter sin tenåringssønn etter at han blir beskyldt for drap.

Hovedpersonen Birgitte i «De siste kjærtegn» er pensjonert hjertekirurg. I Norge finnes det bare fire kvinnelige hjertekirurger. – I toppsjiktet har likestillingen en lang vei å gå, sier forfatter og tannlege Kjersti Anfinnsen.