Skriver om et Norge hvor det er forbudt å ha hemmeligheter

Hva handler romanen om?

– Et annet Norge, hvor det blir forbudt å ha hemmeligheter. Jeg har forsøkt å skrive en versjon av 1984 hvor vi har Netflix i stedet for tortur med rotter, men hvor overvåkingen er like omfattende.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Jeg har fått mange ideer av å bruke Internett og å eie en mobiltelefon. For eksempel er det forbausende mange apper som vil ha adgang til kontaktlista mi "for å fungere".

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Når det gjelder IKT og hva man deler av personlige opplysninger, er det forskjell på å glemme å lukke døra til hønsegården og å invitere reven inn. Det gjør meg urolig at vi får ha mindre privatliv, og den uroen vil jeg gjerne dele med flere, i form av en fabel.

Når begynte du å skrive på romanen?

– Jeg begynte å tenke på den i 2017, og å skrive på den i 2019.

Når og hvor skriver du?

– Jeg skriver på hjemmekontor; et rom hvor jeg, som bokentusiast, har tatt gulvet til hjelp for å få plass til bøkene. Fra vinduet ser jeg trær, en murgård og en flik av himmel. Der sitter jeg og taster alle hverdager, fra en gang mellom halv seks og halv sju om morgenen. Jeg skriver i økter som blir stadig kortere utover dagen. Etter fem om ettermiddagen er det som regel slutt.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er ikke stolt av det, men mye av denne boka har jeg skrevet i pyjamas. Dette kan riktignok være en god ting: Jeg har vært så opptatt av å komme i gang hver dag at jeg ikke har tatt meg tid til frokost eller ordentlige klær.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Heldigvis er jeg nerd nok til å logge egen lesing. Utenom tegneserieutgivelser (siden det er vanskelig å trekke skillet mellom seriealbum og bok) leste jeg i fjor 87 bøker, fra Shakespeares Perikles til Virginie Despentes første to Vernon Subutex-romaner. 

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Erna Solberg, Linda Hofstad Helleland og Monica Mæland.

Er det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere?

– «Vinter» av Ali Smith. Men egentlig hele årstidskvartetten hennes, som er politisk og poetisk og sint og følsom. Det er det fine med romaner: De kan ha rom for både brexit og spøkelser.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Først tenkte jeg på forfattere som kunne lært meg å skrive bedre, som Shakespeare eller Agatha Christie eller Trude Marstein. Men så slo det meg at det antakelig er mer å lære av å lese bøkene enn av en lunsjprat, til og med en lang en. Så da sier jeg Kurt Vonnegut Jr., som jeg gjerne skulle møtt selv om jeg ikke lærte en døyt av det.