Derfor roman

Heidi Mittun-Kjos bor sammen med en ultraløper og har i debutromanen «Områder av særlig betydning» undersøkt hva som driver dem og hvorfor de vil presse kroppen til tålegrensen og litt over.

Forfattar Ruth Lillegraven brukte erfaringen si som taleskrivar i Justis- og beredskapsdepartementet da ho skildra det politiske i krimromanen «Av mitt blod».

Må man egentlig på død og liv utmerke seg eller bli «noe stort» for å ha et godt liv? Det lurer karakteren Øyvind på i Audun Mortensens nyeste roman «Assistenten».

Forfatter og adjunkt Agnes Lovise Matres nye krimroman «Uvigslet jord» handler om det å være skeiv i ei lita bygd på åttitallet, og stiller spørsmålstegn ved hvor mye som egentlig har endret seg for homofile i bygde-Norge i dag.

Forfatter og dramatiker Eirik Willysons roman «Odalen» handler om en roman, og livet til fortelleren slik den fortonte seg mens han skrev romanen.

– Eg er oppteken av den irrasjonelle krafta i mennesket, som til dømes viser seg i korleis ein som urøynd mann på kjærleikens veg ikkje veit korleis ein skal oppføre seg, skriv forfattar Tormod Haugland i sin roman.

Romanen «Tjeneren» er inspirert av krigene Maria Alnæs har fulgt i nyhetsmediene siden tenårene, og handler om tjeneren Krystof som er ansatt ved det kongelige hoffet i det fiktive og autoritære landet Kombrava.

Journalist og debutforfatter Julie Werenskiold håper spenningsromanen hennes kan være med på å sette fokus på kildekritikk, sosiale medier og «fake news».

Forfatter Aasne Linnestå hadde ingen ambisjoner om å skrive den store «koronaromanen», men likevel flettet pandemien seg inn i fortellingen om den permitterte barnehageassistenten Dagny.

Forfatter og sykepleier Kristin Friis har skrevet en roman om utfordringene knyttet til det å ha barn som blir voksne og skal flytte hjemmefra.