Myter

I førkristen tid ble julefeiringen, som da var en offerfest, kalt jólablót, eller jól. Blotene ble utført for et godt år, for sommerens grøde og for krigslykke.

«De kristne har stjålet jula fra hedningene», hører vi stadig. Nei. Rituelle tradisjoner utvikler seg og myter lever sitt eget liv, og copyright er ubrukelig til å forstå kulturhistorien.

Solen «snudde» sent i går kveld, sju minutter før midnatt. Fra dette øyeblikket steg den langsomt høyere på himmelen.

Den 21. desember var tradisjonelt dagen for Tomasmesse, til minne om ­apostelen Tomas. I desember 1945 fant tre brødre papyrus­rullene som inneholdt Tomas­evangeliet. De historiske rullene var nær ved å ende sine dager som brensel.

Flere av våre juletradisjoner, som julegaver, kaker formet som mennesker og julebord, er en videreføring av saturnaliafesten; de gamle romernes ni dager lange feiring og gledesfest som ­hadde 20. desember som midtpunkt.

Den hyggelige tradisjonen med barn som går julebukk har røtter i noe mørkt, farlig og langt skumlere enn som så.

På denne dagen begynner «Las Posadas» i Mexico, for å ­minnes den hellige families reise til Betlehem, slik det er gjengitt i Lukas­evangeliet. Maria skal føde men «det var ikke plass til dem i ­herberget». Posada betyr herberge.

Denne mørke desemberdagen feires med et håp om lys, til minne om helgenen Lucia – men også demonen Lussi.

Historien begynte med at den fattige, meksikanske jenta Pepita manglet en offergave til gudstjenesten julaften.

I dag minnes katolikkene pave Damasus, som døde den 11. desember i år 384. Han innførte bruken av det hebraiske uttrykket «halleluja».