De litteraturhistoriske epokenes tid er ikke over ennå. Vi må bare begynne å se utover igjen.

Arne Johan Vetlesen ligger ofte våken om natten og bekymrer seg for klimaendringene. Samtidig påstår han at ingenting dreper samtalen i et middagsselskap raskere enn hvis han tar opp hvor ille det står til med naturen: «Vi har ikke et språk for å snakke om det som skjer. Temaet er ubehagelig og folk vil snarest mulig over på noe annet.» Denne samtalen er formet som en elegi, et gresk sørgedikt. Kanskje sorg kan lede til handling?