– Uansett hvor mørkt og jævlig livet kan være så skal det noen ganger bare en stripe av lys til

I filmen «Ingenting å le av» spiller skuespiller Odd-Magnus Williamson den 40 år gamle standup-komikeren Kasper Berntsen. Med faste show på Oslos beste klubber og en vakker kjæreste lever han livets glade dager.

Foto

Kaspers dalende stjerne som stand-up komiker får et nytt liv når han må bruke humor som avvæpnende og livgivende kraft. Foto:SF Studios

Gradvis mister derimot Kasper grepet, blir for godt vant, følger ikke med i tiden og slutter å fornye seg. En dag endrer alt seg. Kaspers årlige juleshow blir avlyst og han blir byttet ut med en ny «up-and-coming» komiker. Da han dagen etter går til legen, får han vite at han har en alvorlig sykdom, og når man ikke tror det kan bli verre – så blir det nettopp det.

Odd-Magnus Williamson har skrevet manuset til filmen, mens den Oscar-nominerte regissøren Petter Næss har regissert. Foruten Williamson spiller blant annet Sara Khorami og Øystein Martinsen i filmen.

Forut for premieren 10. september, tok KulturPlot en prat med manusforfatter og hovedskuespiller Odd-Magnus Williamson.

Hvordan vil du beskrive hovedkarakteren Kasper Berntsen?

– Han er en 40 år gammel standup-komiker som peaket rundt 27 og har hatt en nedadgående kurve siden det.

Hva hadde du gjort hvis du hadde vært i Kaspers sko?

– Jeg ville begynt å trene og tvunget meg til å skrive nytt vitse-sett og drukket mindre.

Du har jo skrevet manuset til filmen. Var det noe i ditt eget liv som inspirerte karakteren og filmen?

– Eeeeeeeeeh…njaaa jeg hadde ei litta midtlivskrise selv da jeg skrev. Men i motsetning til Kasper har jeg nok en større frykt for repetisjon i arbeidet mitt.

Foto

Produsent Gudny Hummelvoll, skespillere Øystein Martinsen, Sara Khorami og Odd-Magnus Williamson og regissør Petter Næss. Foto:SF Studios / Hummelfilm

Er det noe spesielt du vil formidle med filmen, i så fall hva?

– At uansett hvor mørkt og jævlig livet kan være så skal det noen ganger bare en stripe av lys til. Og den stripen av lys kan være en usmakelig vits.

Hva med prosessen fra start til slutt vil du trekke frem som mest lærerikt?

– Å jobbe med Petter Næss. Han er det mest imponerende og fine mennesket jeg har møtt, tror jeg. 

Hvilke utfordringer møtte du / dere på underveis?

– Fem års kamp for å finansiere filmen og to covid-stopper hvor vi tapte masse penger. Utenom det var det sha-la-lai og hornmusikk.

Det er en komedie med et tragisk bakteppe. Hvor viktig mener du humor er i alvorlige situasjoner?

– Jeg er så dårlig på å svare på akkurat det spørsmålet. 

Finnes det noe man rett og slett ikke kan tulle med?

– Det er ikke umulig, men utfordrende å tulle med folk og tendenser som allerede er parodier på seg selv. Rent tematisk kommer jeg ikke på noe som ikke kan turneres i rett sammenheng av rett person.

De siste fem-seks årene har du virkelig tatt steget fra «bare» å være en komiker til å slå fra deg både som skuespiller og tekstforfatter. Dette er likevel ditt første filmmanus. Har det gitt mersmak?

– Ja, fy fader. Og min største drøm er at Erlend Loe ser filmen og sender meg en melding hvor det står: «Jeg synes du skal gi Doppler et forsøk».

Hva er det neste vi ser av deg?

– Parodiere Charter-Svein eller kødde med Paradise Hotel-deltagerne.