Helga Flatland

­

1 Hvis du kaster et blikk ut over norsk samtidslitteratur, hva ser du da? Er det noe det er for mye eller for lite av?

Norsk samtidslitteratur er mangfoldig og vanskelig å avgrense, ettersom den rommer alt fra Anne B. Ragde til Thure Erik Lund. Når det er sagt, er mye av nåtidens offentlige samtale om samtidslitteraturen ofte preget av forfattere som kretser rundt egne og private erfaringer, hvor det private blir et poeng i seg selv. Jeg synes det blir litt for nærsynt, og ønsker meg en offentlig samtale og bevissthet rundt samtidslitteraturen som speiler mangfoldet bedre.

2 Hva eller hvem påvirker det du skriver? (Lov å nevne eksempler.)

Jeg skriver idébaserte bøker, og tematisk påvirkes jeg nok mest av den offentlige samtalen. Jeg tar for meg temaer jeg er opptatt av og engasjert i. I forlengelsen er jeg opptatt av det relasjonelle perspektivet, og forsøker å være en skjerpet observatør av «mikrokommunikasjonen» mellom mennesker. Samtidig har jeg alltid vært en storkonsument av tekst og bilde, og det påvirker selvsagt også mitt eget uttrykk.

3 Hvem er Norges viktigste forfatter akkurat nå, og hvorfor? (Lov å svare seg selv!)

En slik rangering gir ingen mening for meg. Det er en måte å omtale kunst og kultur på som bidrar til å drive frem terningkastog smilefjesforhold til uttrykk som er vidt forskjellige. Viktig i hvilken sammenheng, og for hvem? For å illustrere mitt poeng kan jeg like gjerne svare Frid Ingulstad som Jon Fosse.

4 Hva er skjønnlitteraturens unike bidrag til den offentlige samtalen?

Skjønnlitteraturen bidrar med en annen innfallsvinkel, og kan på sitt beste også komme med overraskende innspill eller påstander som ikke lar seg spissformulere eller oppsummere. Skjønnlitteraturen snakker heller ikke på vegne av noen, og kan i mange tilfeller bringe inn momenter som ingen andre kan eller tør å stå for.

5 Hvordan skriver en norsk forfatter risikofylt, kontrært eller politisk ukorrekt i dag?

I hvert fall ikke ved å forsøke å skrive risikofylt, kontrært eller politisk ukorrekt. Det er ikke grensesprengende å skrive utrert om sex, vold eller religion når tabuene ikke lenger er tabu. Som forfatter må man skrive det som treffer en nerve i en selv, og så blir det opp til leseren å avgjøre hva det treffer i henne, hvilke reaksjoner det vekker, om det oppleves som kontrært eller ukorrekt.

6 Hvordan forholder du deg til begrepet «virkelighetslitteratur», og skriver du annerledes på grunn av den såkalte virkelighetsdebatten?

Alle forfattere er dømt til å øse av en form for virkelighet, men det er stor forskjell på hvordan man prosesserer den. Jeg forholder meg til virkeligheten som et råstoff, og som et slags kreativt kaos jeg benytter meg av. Jeg skriver ikke annerledes på grunn av debatten, men kanskje jeg snakker om egen litteratur på en annen måte. Det er forstyrrende hele tiden å bli konfrontert med hvor mye av det som står i bøkene mine som er «sant», eller hvor mye av det jeg har opplevd selv. Jeg har ofte sitert Beate Grimsrud, som på spørsmålet skal ha svart: Jeg opplevde alt sammen, da jeg skrev boken.

7 Hva er det viktigste spørsmålet i vår tid, og hvordan preger det litteraturen din? Eventuelt: Hvorfor preger det ikke litteraturen din?

Det obligatoriske svaret er miljøet. Men utfallet av det spørsmålet avhenger av flere spørsmål, som hvem vi gir tillit og makt, hva slags samfunn vi lager oss, og hvordan vi forholder oss til hverandre. Min litteratur omhandler ikke miljøkrisen eksplisitt, annet enn at det er en omstendighet karakterene mine forholder seg til.

8 Hvordan kan litteraturen gå nye veier det neste tiåret, og hvor går de veiene?

Det vil sikkert komme en del nye eller myeselgende forfattere som tilpasser litteraturen til de nye mediene. For eksempel litteratur som egner seg bedre for høytlesning/ strømming, eller mer interaktivitet for den saks skyld. Som følge av det, tror jeg det vil komme en understrøm av forfattere som går andre veien, som søker tilbake til den mer dvelende og langsomme litteraturen. Lik vinylplatene som fikk et oppsving idet musikkstrømmingen tok av.

9 Hvorfor skriver du akkurat det du skriver, hvorfor blir bøkene dine akkurat slik de blir?

Jeg skriver om det jeg er opptatt av, det jeg er nysgjerrig på, det jeg er provosert over – og skriver frem karakterer med egenskaper og meninger jeg både ønsker at jeg hadde eller misliker ved meg selv. Men i den grad kunsten er magisk, er det et spørsmål det blir umulig å besvare. Hvis jeg hadde visst hvorfor bøkene mine ble som de ble, hadde de for det første vært kjedelige og unødvendige å skrive, og for det andre kjedelige å lese.

10 Hvorfor skriver du?

Selv om jeg i perioder har tenkt at jeg både kan og burde bidra med noe som er mer «nyttig», vender jeg alltid tilbake til skrivingen. Jeg har skrevet så lenge jeg kan huske, og for meg er det en unik tilstand. Etter at jeg begynte å gi ut bøker, er også dialogen med dem som leser bøkene mine, blitt viktig, opplevelsen av også å skrive til eller for noen andre enn meg selv.