En annerledes rev: Bergen-selskap er blitt musikkvideo-favoritt for en rekke stjerner
Bak produksjonsselskapet står en gjeng ambisiøse, unge mennesker som lever og ånder for det de lager. Lidenskap for video er fellesnevner for gjengen. Det merkes med en gang en trer inn i hulen til Sølvrev.
For det er en hule, der de holder til midt på Bryggen i Bergen, med en resepsjon som fremstår mest som en hemmelig urskog, et ministudio like ved fullt av hyller med all slags dingser og dekorasjoner, og selv et møterom som har bakveggen tapetsert med fjonge produksjonsbilder.
Det er så mye lidenskap i Sølvrev at sju av ti ansatte har fått tatovert på seg logoen. Selv historien bak logoen forteller noe om sjelen til det lille produksjonsselskapet. Terje
Helgheim (30), gründeren bak Sølvrev, forteller at bakteppet er to historier.
– Den gøyeste av dem går slik: Jeg vokste opp med mange historier om min farfar, som jeg egentlig ikke kjente så godt. Han hadde en tam sølvrev, som han holdt som en hund og som var hans følgesvenn, forteller Helgheim.
– Dette fascinerte meg veldig da jeg var liten. Senere, da jeg ble eldre, lærte jeg at sølvreven er en mutant. Det gir jo assosiasjoner til at vi er en mutant av det klassiske produksjonsselskapet. Vi representer en form for evolusjon gjennom at vi også har et forhold til digital markedsføringen. Vi lager ikke bare flotte bilder, men videoinnhold som skal prestere – og har forståelse for formater, lengder og algoritmer.
«Jeg var en litt rotløs sjel, ustrukturert og tok masse forskjellige jobber. Men jeg har alltid hatt lyst til å bli gründer»
Hoppet av skolen
Han legger til at den kjedelige historien bak navnet, er at han ganske enkelt synes det er et kult navn som også gir assosiasjoner til skandinavisk design. Det er en idémessig tilknytning som han føler er riktig for produksjonsselskapet.
Helgheim har lite skolegang bak seg. Istedenfor å fullføre skolen, gikk unggutten ut i arbeidslivet. Han jobbet med alt fra tømrerassistent til ballongklovn og dørvakt – og etter hvert som selger, blant annet dørselger for Norges Energi.
– Jeg var en litt rotløs sjel, ustrukturert og tok masse forskjellige jobber. Men jeg har alltid hatt lyst til å bli gründer. Det tror jeg at jeg har sagt siden jeg var 12 år. Til foreldrene mine sa jeg at jeg ikke trengte skolegang, for jeg skal bli gründer.
På et tidspunkt ble han med en kompis som planla å starte et lite selskap. Planen var å levere alt mulig av markedsføringstjenester, litt grafisk design, litt nettsider, litt foto og video. I ettertid innrømmer han at de gikk alt for bredt ut og at de hadde veldig lite kompetanse.
– Det var jo ikke en kjempekombinasjon. Men det var, om ikke annet, mye lærdom i det.
Rett timing
Helgheim skjønte etter hvert at skal en bli god i noe, kan en ikke spre seg for tynt. I 2015 bestemte han seg for å satse alt på å lage videoinnhold til digitale kanaler. Med seg på laget fikk han to talentfulle 16-åringer, som drev og skulket skolen for å lage videoer. Sølvrev ble en realitet.
I det nye selskapet ble Helgheims rolle å forstå hvordan video fungere i digitale kanaler og selge bedriftens tjenester. De to andre, Sigurd Fossen og William Glandberger, skulle stå for selve produksjonen. De to er fortsatt med og partnere i Sølvrev.
– Jeg var sikker på at det var god timing for dette da. Det var rett før Facebook og andre begynte å favorisere videoinnhold. Så vi kjente at her har vi noe som er bra.
For de tre ungdommene – som etter hvert skulle bli flere – ble det litt av en reise frem til i dag med store kunder innen artistverdenen, i tillegg til kjente virksomheter som Kavli, Tine og Fjordkraft. Men det var en bratt læringskurve innrømmer Helgheim.
– En ting som jeg alltid har vært god på, er å jobbe hardt. Jeg hadde ikke så mye kompetanse, men hvis du jobber dobbelt så hardt og dobbelt så mange timer som dem som har kompetanse, så tar du dem igjen på et eller annet tidspunkt. Jeg jobbet nok i snitt 14–15 timer om dagen.
Mye for lite penger
I tillegg hadde ungguttene en fordel nettopp ved sin alder. De hadde en intuitiv forståelse for de digitale kanalene, som kanskje satt lengre inne i de etablerte produksjonsselskapene. Frem til da var det få andre som hadde gjort et dypdykk ned i denne nisjen.
– Det var et område der det ikke var etablert høy kompetanse, bemerker Helgheim.
Strategien fra oppstart var å satse på små jobber for store merkevarer. For de første jobben var betaling latterlig, ifølge gründeren, i forhold til det de leverte. Men det gjorde to ting for det unge selskapet. Det bygget kredibilitet. Og det bygget relasjoner til de store merkevarene.
– Vi leverte bra kvalitet for prisen, men jeg tror også at en del syntes det var litt sjarmerende at vi var en gjeng med unge folk som prøvde å få til noe – og som ville gi oss en sjanse.
Helgheim tror at noe av det som ligger bak suksessen til Sølvrev utover produksjonskvaliteten, er en transparent prissetting som viser hvor alle kostnadene går, sammen med at Sølvrev er god på å få mye ut av begrensede budsjetter. Men kanskje viktigst av alt er kulturen i selskapet, at det er veldig lite som skremmer dem.
«Hvis du skal gå rundt og bære alle hattene, blir alt halvgjort»
Storinnrykk
Et eksempel på det siste er da Sølvrev i fjor fikk en telefon fra en av de store verdensartistene som ville jobbe med det bergenske produksjonsselskapet. Det var rapperen The Kid Laroi.
– Produksjonen skulle være i Norge. De ringte fordi de da hadde en mulighet til å lage en musikkvideo her. Og da var det lille Sølvrev de valgte fremfor noen av de store produksjonsselskapene. Det var jo litt kult, konstaterer Helgheim, kry i stemmen.
Regissør på den jobben var Cole Bennett, som jobber med de aller største artistene i verden, inkludert Justin Bieber og Eminem. Resten tok Sølvrev seg av, alt fra lokasjon, set og crew til utstyr. Det var Sigurd Fossen og Christer Dyngeland i produksjonsselskapet som stod bak alt som hadde med prosjektet å gjøre.
– Når vi får disse store mulighetene, overleverer vi stort. Det er den kulturen som er essensen i hvorfor vi stadig gjør det bedre og stadig vokser. I den siste videoproduksjonen til Aurora laget vi for eksempel en svær skog inne i et studio.
Det er ikke for ingenting at Sølvrev er blitt kåret til gasellebedrift tre år på rad. I dag har
produksjonsselskapet ti ansatte og kontor i Oslo. Det omsatte i fjor for 13,3 millioner kroner, og ligger an til å ende på 14.6 millioner i 2022. I år er målet 18,5 millioner kroner.
2022 har vært et konsolideringsår, med flere nyansettelser, blant annet ny daglig leder. Selskapet gikk bare så vidt i pluss. Til sammenlikning var overskuddet i året før på 2,7 millioner. Noe av grunnen til nedgangen er betydelig lønnsøkning til ansatte – i tillegg til at de har fått opsjoner på eierskap.
– Til neste år skal vi tjene penger igjen, sier Helgheim og legger til at fremover kommer Sølvrev til å satse mer på samarbeid med de store byråene. Produksjonsselskapet ønsker å jobbe med de beste i den kreative bransjen.
Sa først nei
Som med det meste som skjer rundt Sølvrev var også ansettelse av ny daglig leder en god historie. Terje Helgheim hadde allerede to ganger iherdig forsøkt å ansette Daniel Eikeland som selger. Selv om han ble invitert ut på restaurant og Helgheim brukte for mye penger på ham, ifølge ham selv, fikk han avslag på forespørselen.
– Daniel vil nok i dag være enig i at det alltid har ligget i kortene at vi kommer til å samarbeide på et eller annet tidspunkt, forteller Helgheim.
– Så tenkte jeg at kanskje skulle en se på dette litt annerledes. Jeg er jo selv bra på salg. Kanskje jeg heller skal ta vekk noe av mitt ansvar i forhold til personalet og daglig drift. Så gikk jeg til Daniel og spurte, for tredje gangen, nå om han ville bli daglig leder.
Denne gangen lyktes det. Og det har fungert veldig bra. Helgheim ser at det er noe annet å etablere noe fra bunnen av og deretter drive det videre etter etableringsfasen. Mange andre gründere har bommet på det.
– Hvis du skal gå rundt og bære alle hattene, blir alt halvgjort, konkluderer han. Det å være gründer er vanskelig nok. Som da han helt i oppstarten ble lagt inn på sykehuset i tre dager, fordi han trodde han hadde hjerteinfarkt. Så viste det seg bare å være stress.