Verdenspremiere for nye «Kardemomme by»: – En selvfølge at filmen reflekterer tiden vi lever i

­Han er rørt over hvordan farens fortellerstemme er å høre i begynnelsen og slutten av filmen – som hadde verdenspremiere mandag på utendørsvisning på Thorbjørn Egners plass, på det som ville vært Thorbjørn Egners 110-årsdag.

Stemmen har regissør Rasmus A. Sivertsen i Qvisten Animation hentet fra radioopptakene fra NRK. Der dukket den legendariske byen med sine røvere, en snill politimester, en baker, en arg tante og en syngende kamel, opp for første gang i 1955. Året etter fulgte skuespillutgaven.

Fortellingen har en evig aktuell tematikk, sier Sivertsen til NTB om aktualiteten for årgangshistorien.

– Den handler om toleranse, utenforskap og inkludering. Røverne har havnet på utsiden av samfunnet, men egentlig ønsker de å få ta del i alt det morsomme som skjer i byen. Egners fortellinger har ofte en sterk humanisme i bunnen og Kardemomme by har et viktig budskap om at folk er folk, om du er røver eller ei. Jeg er veldig glad for å få være med på å videreformidle dette budskapet til nye generasjoner.

– Riktig løsning

Bjørn Egner forteller hvordan historien om Kardemomme by vokste frem i barndomshjemmet, atelieret på Ekely.

– Faren vår leste høyt for oss underveis, som del av forberedelsen til radioutgaven. Jeg var tenåring på det tidspunktet, og husker hvordan han ikke likte at vi tøyset med hans opplesning! Jeg husker også da han sang «Hurrasang for Tobias» for første gang, minnes Egner.

«Kardemomme by»-regissør Rasmus A. Sivertsen foreviget filmens verdenspremiere på Thorbjørn Egners plass mandag. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Mye har forandret seg på 67 år, og det gjenspeiles også når 2022-filmen melder seg. Verdenspremieren foregikk utendørs mandag formiddag. En hærskare inviterte barnehagebarn benket seg i kulda på varmende reinskinn, mens de fikk servert boller av Kasper, Jesper og Jonatan.

Både Bjørn Egner og regissør Rasmus A. Sivertsen var til stede – godt kledd, og med store smil når de velkjente karakterene dukket frem.

– Vi har ikke vist den for noen utenfra før, sier Qvisten-regissøren mens Kardemomme bys sydlandskaktige landskap rullet over lerretet.

Med fra start

Unntaket er testvisninger for et ungt publikum underveis og – ikke uventet – Egner-familien, som har bevart kontrollen over farens skaperverk. Bjørn Egner forteller at en arbeidsgruppe på fire fra familien har fulgt med på filmarbeidet fra starten.'

Thorbjørn Egners eldste sønn Bjørn Egner sammen med Rasmus A. Sivertsen, kreativ leder i Qvisten Animation, på verdenspremiere for «Kardemomme by». Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Vi har forvaltningsansvar for min fars verk, med både Kardemomme og Hakkebakkeskogen. Det er viktig at dette tas vare på videre. Vi har nær kontakt med forlaget om nye utgaver av bøker. Vi godkjenner avtaler om oppføring av skuespill, det er det stadig etterspørsel etter. Der har vi inngått samarbeid med en teateragent, forteller Egner:

– Vi får noen forespørsler fra dem som vil utnytte det på andre måter, og da er vi ganske strenge på at det godtar vi ikke. Vi passer på at det ikke sklir ut – at det er i vår fars ånd. Han passet på selv også, sier sønnen og referer en historie om da faren hadde innvendinger mot ganglaget til en Hakkebakkeskog-skuespiller som gestaltet elgen.

– «Min elg går slik», sa faren min og viste hvordan, ler Egner.

– Riktig løsning

Bjørn Egner skryter av Qvisten Animation, og hvordan de har basert karakterene på farens tegninger fra bøkene og kostymetegningene. Egner, selv arkitekt, er imponert over hvordan animatørene har fått til mimikken.

– Den formen for animasjon er trolldom!

Filmskaperne tok utgangspunkt i modellen som Thorbjørn Egner laget da Kardemomme by skulle oppføres i full størrelse i Dyreparken i 1991. Seerne tas med inn i byen, der trikken kommer kjørende og man treffer velkjente folk og dyr. Noe er forandret, røper Egner før visningen:

– Bakeren er blitt en flott dame, en utpreget aktiv kvinne, mens lille Kamomilla er mer aktiv enn i boken. Det reflekterer at mye har skjedd på disse årene. Jeg vil tro at faren min ville vært enig i at dette er en riktig løsning.

Publikummeren Georg (5) ble røvet for et lite øyeblikk av Kasper, Jesper og Jonatan – spilt av Jonas Digerud, Cato Jensen og Emil Bræin Furuly – på verdenspremieren for «Kardemomme by». Foto: Terje Bendiksby / NTB

«Folk og røvere i Kardemomme by»-regissør Rasmus A. Sivertsen sier at det hele tiden «har vært en selvfølge at filmen skal reflektere tiden vi lever i».

– Derfor har Kardemomme by fått en bedre flerkulturell representasjon og kjønnsbalanse enn i den opprinnelige fortellingen. Filmen er fortsatt i bunn og grunn tro mot den velkjente historien, og de endringene vi har gjort er i samråd med Egner-familien. Ellers er jo historien fortalt i ny og frisk, animert drakt, med alle de muligheter animasjon gir for visuell lek.

– Har boken

Ordinær kinopremiere for «Folk og røvere i Kardemomme by» er 25. desember. Foto: Qvisten Animation

Det var i 1955 at «Folk og røvere i Kardemomme by» første gang var å høre i radio – og boken kom i første utgave. Skuespillet hadde premiere 2. juledag i 1956 samtidig i tre norske byer: På Nationaltheatret i Oslo, på Den Nationale Scene i Bergen og på Trøndelag Teater i Trondheim.

– Faren min hadde bakgrunn i reklamebransjen, smiler Bjørn Egner lunt i dag,

Og historiene hans lever videre i beste velgående, later det til. Ungene som sitter benket roper entusiastisk «Kardemomme by» i kor, mens de voksne ansatte nikker takten når sangene kommer, som perler på en snor.

– Jeg har boken, sier Georg (5), som er blant ungene fra Internasjonal Kultur Barnehage, som er til stede på verdenspremieren. Hvert år før sommeren reiser hele barnehagen til Kardemomme by i Dyreparken, forteller en av de ansatte.

Mens tante Sofie feier og kjefter på lerretet – med stemmen til Linn Skåber – sier Bjørn Egner at det er «en morsom film å oppleve».

– Det skjer alltid noe nytt når fortellingen presenteres på ny. Dagens filmer er blitt mindre stillestående, det er mer som skjer og litt voldsommere enn før. Det er en helt ny opplevelse – ikke minst for oss som kjenner hele fortellingen og utviklingen.