Sesong to av tv-serien Lykkeland var blant produksjonene som led av reiserestriksjonene under pandemien. Opptakene som skulle startet våren 2020, kom for eksempel ikke i gang før høsten samme år.
– Spesielt to hovedtrekk preger filmbransjen etter pandemien
– Når vi ser på situasjonen nå, opplever vi faktisk en betydelig vekst, forteller Sveinung Golimo.
Han er styreleder i Produsentforeningen i Virke og jobber som produsent i Nordisk Film.
– Koronasituasjonen har vært krevende for filmbransjen, men den har slått veldig forskjellig ut. Det har vært særlig utfordrende for de store filminnspillingene og ikke minst for kinobransjen, som har måttet holde helt eller delvis stengt. Deler av bransjen har blitt rammet veldig hardt. Men samtidig har det åpnet seg en del nye muligheter, sier han.
Vekst i enkelte bransjer
Pandemien snudde store deler av kultursektoren på hodet. Men selv om den traff enkelte deler av kultursektoren hardt, er det andre deler av den som har opplevd det motsatte.
– Kriser er kriser fordi de er fulle av dritt og negative konsekvenser. Det er nesten det eneste vi har snakket om i to år nå, de negative konsekvensene av pandemien. Naturlig nok, sier professor Anne-Britt Gran.
Hun er leder for forskningssenteret BI Centre for Creative Industries. Under konferansen Creative Industries Innovation Days 2022 ønsker hun å dreie denne diskursen, i retning av lysglimtene: Det positive vi kan ta med oss videre etter pandemien.
To hovedtrekk
Golimo er blant dem som er invitert for å fortelle om status quo og fremtiden for arbeidsmarkedet. Han representerer filmbransjen, som til tross for en krevende periode på noen måter, ikke har hatt det like vanskelig som enkelte andre bransjer.
Han trekker frem to ting som preger situasjonen til film- og seriebransjen i dag:
Det ene er strømmetjenester, fremveksten av strømmetjenestene, som har blitt forsterket i denne perioden. Den andre bieffekten av pandemien er at det har skjedd en stor endring i internasjonale samproduksjoner.
– Når det gjelder den totale veksten, skyldes det særlig fremveksten av strømmetjenestene, sier han.
– Det startet selvfølgelig lenge før pandemien, men i løpet av pandemien ble det lansert en lang rekke nye tjenester, også internasjonale. De trenger innhold, og de trenger ikke bare de gamle filmene, de trenger nytt innhold, og de ønsker lokalt innnhold. Det er økt etterspørsel etter IP-er og kreative nøkkelfunksjoner. Tidligere var det primært produksjonsselskapene som var i dette markedet, men nå har også en del av de internasjonale strømmetjenestene begynt aktivt å kjøpe disse rettighetene og engasjere de kreative nøkkelfunksjonene, forteller han.
– Det har vært en del etableringer og nye arbeidsplasser innad hos strømmeaktørene, men i begrenset grad. Først og fremst vil de ha nye filmer og nye serier, sier han.
Det er heller ingenting som tyder på nedgang, ifølge ham. Hvor mange tjenester publikum vil abonnere på, vil derimot tiden vise.
– Men vårt inntrykk er at strømmetjenestene stadig skal ha mer, de vil stadig ha nytt innhold.
Når det gjelder internasjonale samproduksjoner, har det blitt vanskeligere og mer risikofylt å legge innspillinger til utlandet, forteller han.
Før ble cirka én tredjedel av norske filmer eller produksjoner spilt inn i utlandet. Under pandemien ble det bråstopp. Alle produksjoner måtte legges hjem, det var ikke lov til å dra ut.
– Dette har ført til enorm konkurranse om å tiltrekke seg de beste filmarbeiderne, en stor kamp om kompetanse, sier han.
– Det har også ført til et konstadspress. De beste folka kan ta seg bedre betalt.
Trenger kompetanse
Golimo tror riktig nok at flere produksjoner etter hvert vil dra ut igjen.
– Billigere arbeidskraft og skatteinsentiver vil nok lokke produksjonsselskaper til å flytte produksjoner utenlands igjen.
– Men fokuset på grønn produksjon vil trolig få større betydning for valg av «location» fremover også, og demme litt opp for flukten ut. Forhåpentligvis vil de som bestiller innhold også være villige til å legge noe ekstra penger og finansiering i at ting skal produseres grønt, lokalt i Norge, sier han.
Totalt sett tror han det vil være et økende behov for norsk innhold fremover, og at dette behovet vil føre til større vekst i arbeidsplasser på dette feltet.
– Utfordringen vår akkurat nå er vel først og fremst å få utdannet nok folk, raskt nok, og bygge kompetanse raskt.
Kinoens fremtid
Når det gjelder kinobransjen, har de to siste årene vært krevende.
Nordisk Film Kino AS leverte kinobransjens største underskudd i 2020 med 62.645.000 kroner, selv om de også er aktøren som har mottatt mest støtte, ifølge tall fra Kulturrådet.
En undersøkelse Norstat har gjennomført for NRK viser dessuten at over halvparten av befolkningen oppsøker kulturarrangementer, som kino, sjeldnere nå enn før pandemien.
Golimo tror riktig nok på et sterkt og godt kinomarked fremover.
– Noen titler har gjort det bra, sier han, selv om han påpeker at det totalt sett har gått ned.
Men han tror antall titler som lages spesifikt for kino vil gå ytterligere ned.
Reddet av dataspill
En bransje som har opplevd en betydelig vekst under pandemien, er dataspillbransjen.
– Nordisk film har i stor grad litt reddet av at vi har flere ben å stå på, forteller han.
Golimo er sjef for selskapets film- og tv-produksjon i Norge, i tillegg til at han jobber som produsent.
– Inntekten derfra har mer enn fylt opp for de tapene Nordisk Film har hatt med filmproduksjon og kino under pandemien, sier han, og legger til:
– Vi hadde faktisk et rekordresultat i 2021 på tross av store tap innenfor filmproduksjon og kino.