Regissør Rasmus A. Sivertsen: Gleder seg til å presentere Qvistens første originalhistorie

– Det er morsomt, det! smiler Qvistens kreative sjef. Han liker å ha det travelt «så lenge det er morsomme ting vi holder på med».

Rasmus A. Sivertsen kan allerede notere seg den første prisen til «Helt super», som stakk av med publikumsprisen under filmfestivalen i Tromsø. Det var også første gang at han som regissør og med idé til handlingen bivånet filmen med publikum til stede.

– Det var helt vilt! Det var rett på – for bare fire dager tidligere var filmen ferdig. Barnepublikummet er nådeløst, så det er godt å høre at de både lo og var musestille mot slutten, sier han til NTB.

«Helt super» forteller historien om Hedvig og er en superheltfilm med masse action – men med en tenksom historie i bunnen. Det er også den første filmen der Qvisten har bragt sin egen originalhistorie til lerretet – etter en rekke suksesser med andres.

– Vi har vært så heldige at vi har fått lage en rekke filmer basert på veldig kjente univers, som Flåklypa, Knutsen & Ludvigsen, Kaptein Sabeltann og Hakkebakkeskogen. Samtidig hadde vi veldig lyst til å lage noe eget, sier Sivertsen.

Ikke så super

Da Qvisten Animation begynte å tumle med planene for syv år siden, tenkte de tidlig på et superhelttema. Inspirasjonen kom tettere på enn Sivertsen hadde ant.

– Sønnen min hadde dysleksi og slet på skolen da vi begynte på dette, og så kom ideen: Må man være så utrolig super alltid? Da landet vi på historien om Hedvig, som arver superhelttittelen og ikke har noen superheltevner – tvert om. I likhet med Sivertsens sønn er Hedvig en gamer.

– Jeg måtte faktisk ta et lite oppgjør med meg selv om det, fordi jeg reagerte på at han spilte så mye. Jeg ville jo det beste for barnet mitt.

Er det annerledes å lage sitt eget, undrer vi. Sivertsen nikker, og sier at det ligger en stor frihet i å bruke sitt eget materiale.

– Men samtidig er det vanskelig, for ingenting er satt. Å lage ordentlige, troverdige karakterer som folk virkelig bryr seg om, er en kjempeutfordring – og kjempegøy.

Amerikansk helt

Nå håper Qvisten-folket på at Hedvig skal etablere seg en gang for alle.

– «Helt super» er solgt til mange land basert på manus og design og et tydelig superheltkonsept, forteller Sivertsen til NTB.

Det er allerede kommet bok om Hedvig, og Sivertsen har lyst til å lage både en ny film og en TV-serie, men først må de lande «Helt super».

Da Qvisten animasjon skulle gi seg i kast med få finne formspråket til Hedvig i «Helt super», inviterte de inn en av sine store helter, amerikanske Carter Goodrich – som har tegnet «Ratatouille», «Grusomme meg», «Minions» og mye mer.

– Vi spurte om han hadde lyst til å lage den første designen til filmen vår, og det ville han gjerne. Han var litt lei Hollywood-systemet og sa «det kan jeg gjøre». Så vi hadde ham i noen dager – han var litt stiv i prisen, men han tegnet ut de aller første tegningene og det var absolutt verdt det!

Justerte Egner

Rett rundt hjørnet er også neste prosjekt, «Kardemomme by», som ferdigstilles i november og har premiere 1. juledag.

– Det er den velkjente historien som alle kjenner, men vi har fått leke oss litt innenfor rammene. Vi drar nytte av at det er en animasjonsfilm, for da kan vi ha snakkende kameler i gatene og en papegøye som lever og kan dra på litt ekstra når røverne lister seg stilt på tå – i et formspråk over mot musikkvideo.

Sivertsen medgir at animasjonsfolkene har justert elementer av Thorbjørns Egner gode, gamle historie, som han mener har et viktig og tidløst budskap om aksept – selv av røverne til syvende og sist.

– Noen karakterer er endret for å få en god kjønnsbalanse og mangfold og noen replikker er omformulert, slik at det oppleves mer fra vår tid.

– Tenke nytt

Rasmus A. Sivertsen slutter seg til stemmene som etterlyser flere barnefilmer, en debatt som dukket opp i sommer da det viste seg at man bare hadde to filmer å Amanda-nominere. Blant det som ble trukket frem var at det i stor grad satses på kjente univers.

– Det er viktig å videreføre vår rike kulturarv til nye generasjoner, men samtidig så må vi lage mer originalskrevet innhold for barn som handler om vår egen samtid. Norske filmprodusenter ønsker å satse på nye originalkonsepter, sier han. Problemet er at hele støtte- og finansieringssystemet favoriserer de sterke merkevarene.

– Når du søker på støtte til en storfilm, må du bevise at filmen din vil gi over 250.000 besøkende på kino. Da sier det seg selv: Da blir det fort de kjente universene, da blir det en julefilm – fordi julefilmer går bra. Dette er en loop man har havnet i og som det hadde vært spennende å tenke nytt rundt.