Norsk storfilm om Munch åpner en av verdens viktigste filmfestivaler: – Vi feiget ikke ut
Dette er i følge filmselskapet første gang en norsk film er valgt som åpningsfilm for festivalen 25. januar. Dette blir også verdenspremieren for «Munch».
– Det er en stor ære å åpne filmfestivalen i Rotterdam. Dette er en av de viktigste festivalene for kunstnerisk ambisiøs film fra hele verden, og det føles fantastisk at vår fortelling om Edvard Munch får sin premiere nettopp der, sier regissør Henrik M. Dahlsbakken.
Norske kinogjengere får se filmen kun to dager senere, siden ordinær premiere her hjemme blir 27. januar, før den i mars blir å se på Viaplay. Dette er første gang livet til ikoniske Edvard Munch blir fremstilt som spillefilm på det store lerretet.
«Munch» er Dahlsbakkens tiende spillefilm, og han har valgt et eget fortellergrep: Å la fire ulike skuespillere – en av dem en kvinne – portrettere den verdenskjente maleren på ulike stadier i hans liv. Disse fire historiene veves inn i hverandre gjennom filmen.
– Når man skal skildre livshistorien til en visjonær kunstner som Edvard Munch, forplikter det å prøve noe mer ambisiøst enn bare en standard kronologisk fortelling. I vår film får du blant annet se Munch på nattklubb i nåtidens Berlin, og oppleve et filmspråk som er tydelig inspirert av kunsten han skapte. Vi har vært opptatt av å være tro mot den historiske personen og det han sto for, men samtidig tilgjengeliggjøre Munch for et moderne publikum, forklarer regissøren i en pressemelding.
Alfred Ekker Strande, Mattis Herman Nyquist og Ola G. Furuseth spiller yngre utgaver av Munch, mens Anne Krigsvoll spiller rollen som Munch på sine eldre dager.
I andre roller dukker en rekke kjente, skandinaviske navn opp, som Anders Baasmo, Jesper Christensen, Lisa Carlehed, Ida Elise Broch, Nader Khademi, Arthur Berning, Per Frisch, Gjertrud Jynge, Dennis Storhøi, Thea Lambrechts Vaulen og Hildegun Riise.
Regissør Dahlsbakken merker at det er stor interesse rundt hans kommende film, noe han synes er naturlig ut fra Munchs posisjon i kunsthistorien.
– Jeg er oppriktig stolt av det vi har fått til. At vi ikke har feiget ut, men at vi har tatt en sjanse og laget nøyaktig den filmen vi ønsket å lage. Signalene fra Rotterdam tilsier at vi har lyktes med dette, uttaler han.