Livredd skrekkfilm – takket ja til rolle i norsk grøsser
– Filmen var avhengig av at vi fikk inn en hovedrolle med svært sterk tilstedeværelse, og jeg ser at hun er helt riktig valg for rollen, sier regissør Alex Herron. Hovedrolleinnehaveren selv var glad for utfordringen.
– Men jeg er ikke glad i skrekkfilm! Jeg kan ikke se det, jeg blir for redd, ler von Rittberg i møte med NTB. Skuespilleren har imponert i filmer som «Fury» og i TV-serier som «Becoming Elizabeth», men med medvirkning i den norske skrekkfilmen «Leave» trådte hun inn i et nytt terreng.
– Bergen. Skrekkfilm. Black metal: Det var mye nytt for meg, sier skuespilleren, som konkluderer med at hun synes den ferdige filmen er blitt lekker i uttrykket.
– Den fremstår kul og med en helt spesiell stemning. Jeg er en visuell person, og jeg ser at det er gjort et stykke veldig pent arbeid med å gi denne filmen et spesielt uttrykk; denne litt mørke og dystre skandi-feelingen, slår hun fast.
Lunefull slektning
Innledningsvis spiller von Rittberg en amerikansk jente som reiser fra adoptivfaren sin for å finne ut mer om sine norske røtter. Sporene leder henne til en velstående familie utenfor Bergen – men også til et black metal-miljø. En lunefull jevnaldrende slektning, spilt av Herman Tømmeraas, forsterker følelsen av at den biologiske familien hennes har noen mørke og dysfunksjonelle trekk.
– Det var en morsom utfordring å få spille Stian. Jo lenger en rolle er fra meg som person, jo bedre synes jeg det er, sier Tømmeraas, som er kjent fra blant annet «Skam» og «Ragnarok». I motsetning til von Rittberg sier han seg veldig glad i skrekkfilm.
– De får meg alltid til å sette større pris på mitt trygge liv. Jeg kan gå hjem til oppvasken og verdsette at jeg ikke har en gal øksemorder etter meg, ler han – og nevner «It Follows» og «Hereditary» som filmer som virkelig har satt en støkk i ham.
Regissør Herron sier hans mål hele tiden var å skape en skummel film – med «det lille ekstra».
– Skrekkfilm med underliggende tematikk kan virkelig få deg til å tenke. Se på «Get Out» og «Alien». Med «Leave» har vi da også latt dramaaspektet skinne sterkt, det handler jo egentlig om lengselen etter å høre til.
Sjeldent stort utenlandssalg
Så langt har 60–70 land sikret seg det mysteriemettede eposet fra nord.
– Skandinaviske land har en lang tradisjon når det gjelder dystre fortellinger, og utlandet er glad i skandi-horror- og krim, sier regissøren om hva han tror kan være noe av forklaringen bak det uvanlig høye utenlandssalget.
Her hjemme skal filmen måle krefter med internasjonale storfilmer som «Halloween Ends» og «Smile» når den frir til det norske halloween-publikummet.
– «Leave» er kanskje ikke overlesset med klassiske jump scare-scener, selv om vi har det også. Men her har regissøren brukt litt tid på å bygge opp historien, slik at du får bli kjent med karakterene og miljøene. Det er mange skuespillerprestasjoner i «Leave» som er virkelig gode, sier Tømmeraas – som selv leverer et ikonisk smil under en middagsscene.
Godt ry
At filmteamet måtte takle mye skiftende vær i Bergen, er nesten en underdrivelse, sier regissøren om innspillingstiden.
– Vi sto på en åker da det begynte å pøse ned. Det regnet mer på den ene dagen enn det hadde gjort på fem år. Men her i Norge er vi vant til å måtte tilpasse oss værforholdene. Norske filmarbeidere har et utrolig godt ry ute når det kommer til omstillingsevne og vilje til å hamle opp med det uforutsette.
Von Rittberg hadde hørt snakk om det berømte bergenske været, og hun utstyrte seg med en solid regnfrakk da hun ankom landet.
– Hver gang jeg ser på å den, minner den meg om tiden i Bergen. Men jeg har faktisk aldri brukt den siden. Men noe som kanskje var enda mer slående for meg enn været, var alle de sporty menneskene jeg møtte. De bare løp rett opp de utrolig bratte bakkene opp til fjellene. Selv lot jeg jobbeskoene ligge i kofferten, jeg mistet helt selvtilliten, smiler hun.
Thomas Moldestad har skrevet manuset til «Leave», og på produsentsiden finner vi Dave Spilde, Ilana Pinker og Tommy Wirkola. Filmen får norsk premiere 28. oktober.