I ny rolle: – Det var noe med Jon, hans spesielle varme og tilstedeværelse, som gjorde at det ble ham

Som altså handler om da en uvanlig gjeng med motstandshelter i all hemmelighet reddet den norske gullbeholdningen 9. april 1940 – og det med tyske soldater og bombefly hakk i hæl.

– Egentlig er det gullet som har hovedrollen. Vi skal hjelpe det frem, som et barn, uten at våre rollekarakterer vet hva som vil skje. For dette skjer samtidig som Norge er i ferd med å bli invadert i 1940, sier Jon Øigarden – og røper at leseprøvene til «Gulltransporten» startet samtidig med russernes invasjon av Ukraina.

– Vi sa «Leve Norge» den gang, de sier «Leve Ukraina» i dag. Se hvilken stamina ukrainerne viser i sin kamp. Det samme skjedde i grunnen med menneskene vi skildrer i filmen. De er vanlige nordmenn som finner styrke når ting blir vanskelige, sier Øigarden.

Innspurt

Nær et hundretall filmarbeidere, skuespillere og statister rykket tidligere denne uken inn i Norges Banks gamle lokaler, der virkelighetens gulltransport ble organisert fra for 82 år siden. Bak den imponerende, gamle bankhvelvdøren i kjelleren ligger det stabler av gullbarer – flest i isopor, men også noen med real tyngde.

I 1940 var det nær 50 tonn som ble fraktet vekk fra Bankplassen i 25 lastebiler, nordover i forkant av tysk fremrykning: Først med lastebilene til Lillehammer, så med tog til Åndalsnes, før veien videre ble med skip og skøyter til Storbritannia og så til slutt til USA. Og det er den norske delen som filmen skildrer.

Innspillingen er allerede gjort en rekke plasser ute i landet. Fregatten «Narvik» i Horten fikk illudere alliert krigsskip anno andre verdenskrig, som noe av gullet ble sendt med. Allerede i 1938 var det forutseende blitt ordnet, veid og pakket slik at det var klart for transport på kort varsel, ifølge Norges Banks hjemmeside.

Alvor og tempo

Øverste etasje av det nå tomme stasbygget forestiller denne formiddagen Arbeidspartiets kontorer i Folketeateret.

– Litt mer alvor og tempo, formaner «Gulltransporten»-regissør Hallvard Bræin, ellers kjent for «Børning»-filmene og den nye Olsenbanden. Epokeriktig kledde statister i dobbeltspente ulldresser og -drakter skal haste febrilsk forbi Jon Øigarden, sittende ved et skrivebord midt i korridoren.

Han spiller partisekretæren Fredrik Haslund, som i dagens scene får en livsendrende telefon fra finansministeren med budskapet: «Regjeringen har allerede reist. Jeg trenger en sjåfør».

Haslund endte som ekspedisjonsleder for gulltransporten, hjulpet av blant andre dikteren Nordahl Grieg, bankfunksjonærer, lastebilsjåfører og søsteren Nini Haslund Gleditsch, i filmen spilt av Ida Elise Broch. «Alle skulle snart begi seg ut på en hasardiøs reise som ble helt avgjørende for Norge som nasjon», heter det om handlingen i filmen – som blir å se på strømmetjenesten Viaplay ved juletider.

Nær det historiske

– Det er merkelig at det gikk bra, sier produsent Jørgen Storm Rosenberg om de virkelige – og smått utrolige – hendelsene som «Gulltransporten» skildrer. Han beskriver den kommende filmen som en roadmovie – en underholdende spenningsfilm, nærmest som en slags omvendt heistfilm.

– Jeg tenker det er viktig at vi holdt oss i en forholdsvis historisk korrekthet. Ja, vi må hoppe over noe, og komprimere tidslinjen. Men vi har fått historikere til å lese manus og fått innspill fra dem. Det er en balansegang, sier Jørgen Storm Rosenberg og forteller at man fant opp to karakterer:

En røff lastebilsjåfør som er med på å kjøre gullet, spilt av Sven Nordin, og Axel Bøyum som spiller en ung, bekymret bankfunksjonær som egentlig ikke vil delta.

– Dermed kunne vi ta oss de dramaturgiske frihetene med de oppdiktede karakterene, og forsøke å holde oss så nært opp til det historiske rundt de andre karakterene, sier produsenten til NTB.

– Ingen alfahann

For å finne filmens hovedrolleinnehaver innkalte filmteamet fem av sine favoritter til rollen. De visste hva slags menneske virkelighetens Fredrik Haslund (1899–1962) hadde vært.

– Det var noe med Jon, hans spesielle varme og tilstedeværelse, som gjorde at det ble ham. Han spiller en helt som ikke er en alfahann, forklarer Jørgen Storm Rosenberg.

Jon Øigarden møtte også sin rollekarakters sønn under forberedelsene.

– Fredrik Haslund var en sekretær i Arbeiderpartiet. Det er som om Jonas Gahr Støre skulle trådt til. Sønnen hans fortalte at faren hadde hatt en ro ved seg, en styrke, sier skuespilleren, ulastelig antrukket, og legger til med glimt i øynene:

– Jeg har vennet meg til å være Dis med folk!