Bare to barnefilmer å nominere til Amandapris i år: – Bemerkelsesverdig og leit

De to filmene som var mulige å nominere, ble da også nominert: Det er «Clue: Maltesergåten», regissert av Thale Persen, og «Tre nøtter til Askepott», med Cecilie Mosli på regi.

– Jeg fikk litt sjokk, og trodde jeg hadde glemt noen, utdyper Tonje Hardersen overfor NTB om det magre antallet barnefilmer å velge fra.

Amandaåret følger skoleåret, og i dette tidsrommet kom kunne disse to filmene beregnet for de yngre kinogjengerne.

– Det er bekymringsfullt. Jeg håper det ikke er starten på en trend, sier lederen for Amandakomiteen. Hun påpeker at det gjerne har vært ni til ti barnefilmtitler å velge mellom de senere årene, og at konkurransen har vært hard.

Større risiko

– Barnefilmer er noe av det aller viktigste vi lager, sier produsent Cornelia Boysen i Maipo Film, der hun har vært siden 2011 og hatt stor suksess med barnefilmer og animasjonsfilmer.

Hun er produsent for «Clue: Maltesergåten», som i likhet med en rekke av hennes tidligere filmer er basert på litterære forelegg, denne gangen av Jørn Lier Horst.

– Barn trenger historier fra en virkelighet de kjenner seg igjen i. Men ingen tar ansvar for å gi norske barn dette, hevder Boysen. Hun sier at norske barnefilmer sjelden får produksjonsstøtte, men gjerne mottar markedstilskudd.

– Det er en større risiko å ta for produsentene, og gir ofte mer kommersielle filmer, ifølge Maipo-produsenten, som fyrer av følgende bredside mot Norsk filminstitutt og deres tilskuddsordninger:

– Jeg vil si at barnefilm i Norge eksisterer ikke på grunn av Norsk filminstitutt, men på tross av det!

– Er tørke

Cornelia Boysen er enig med Tonje Hardersen i at det for inneværende Amandaår «er tørke» når det kommer til barnefilmer.

– Dette går opp og ned. Noe av årsaken er at enkelte filmer, som animasjonsfilmer, tar lang tid å produsere. Vi kan ikke skylde tørken på korona, siden både «Clue» og «Askepott» ble filmet under pandemien, sier hun til NTB.

Noe annet som Boysen gjerne vil ta opp, er hvordan de store strømmetjenestene bevisst styrer unna å lage lokale barne- og familiefilmer.

– Og får ikke vi andre penger fra Filminstituttet, så overlater vi barna våre til amerikanerne, runder hun av.

Filminstituttet svarer

– La det ikke være tvil: Barne- og ungdomsfilm er et prioritert område for Norsk filminstitutt, skriver NFI-direktør Kjersti Mo i en mail til NTB som svar på kritikken fra Boysen.

Hun kaller barn og unge for «en strategisk prioritert målgruppe for Norsk filminstitutt» og påpeker at selv om NFI gir tilskudd til barne- og ungdomsfilmer i sine tildelinger, kan man ikke påvirke når filmene settes opp på kino.

– Det at det nå kun er to filmer som kan nomineres til Amanda skyldes primært at premieredatoer har blitt forskjøvet på grunn av korona. En del filmer som var premiereklare i 2021 har blitt utsatt til 2022 grunn av restriksjoner og usikkerhet knyttet til publikums atferd på grunn av pandemien. Dette er en vurdering som distributørene har gjort for å sikre at filmene blir godt besøkt. Som et resultat av dette ser vi at vi nå har en fantastisk god filmhøst i vente, skriver Mo.

Høsten blir bedre

19 norske filmer vil ha premiere til høsten. Sju av dem vil ifølge NFI-direktøren «treffe barn og unge godt». Blant dem er «Olsenbanden», «Helt super», «Titina», «Teddybjørnens jul» og «Folk og røvere i Kardemomme by».

I tråd med Boysens utsagn har flere av dem fått nettopp markedstilskudd.

– I høst gjennomføres en ny runde med tildeling i markedsordningen, hvor vi erfaringsmessig finner gode filmer rettet mot barn og unge. Det er norske filmprodusenter som tar initiativ til hvilke filmer som skal lages i Norge. Norsk filminstitutt legger gode rammevilkår for å stimulere til produksjon av barnefilm, heter det videre fra NFI-direktør Kjersti Mo.