Vil at en andel av støtten til norsk film og tv må brukes i Norge

Flere europeiske land stiller i dag såkalte spendkrav, om hvor mye av den statlige filmstøtten som skal brukes i hjemlandet. Nå ønsker Senterpartiet en gjennomgang av Norges tilskuddsordninger med mål om å innføre det samme. Torsdag skal forslaget opp til høring på Stortinget.

– Jeg har snakket med flere i norsk filmbransje som er frustrert over at store deler av produksjonene flytter til utlandet. Vi mener at filmstøtta skal gå til å bygge opp norsk film, både kvalitetsmessig, men også som et voksende fagmiljø. Da må vi sikre at vi opprettholder kompetansen i Norge, sier Åslaug Sem-Jacobsen, kulturpolitisk talsperson i Sp til Klassekampen.

Sp har ikke fastsatt noe tall på hvor stor andel av filmstøtta som må bruke si Norge, men sier det er fristende å si minimum 50 prosent. Sem-Jacobsen sier derimot at hun har stort respekt for at de må lytte til bransjen.

Produsent Synnøve Hørsdal i Maipo film og produsent i Cinenord Silje Hopland Eik er kritiske til forslaget. Eik er redd det vil begrense den kreative friheten til filmskaperne.

Begge tror også det vil få økonomiske konsekvenser. Hørsdal peker blant annet på at finansieringen av norsk film i stor grad er avhengig av europeiske samarbeid og filmmidler fra andre land gjennom insentivordningen og co-produksjonsstøtta. Da må deler av produksjonen legges itl det aktuelle landet.

Leder for Norsk filmforbund Elisabeth O. Sjaastad er derimot veldig positiv til forlaget.

– Dette er et veldig godt forslag som vi også står inne for. Det er underlig at norske offentlige støttemidler til film og serier skal kunne brukes helt fritt i hele verden. Det er gjengs i andre land at man stiller noen krav til hvor pengene brukes, sier Sjaastad til Klassekampen.