Opptakten til «Furia»-handlingen er en brann på flyktningmottaket i den fiktive bygda Vestvik. Her er politiet ute på etterforskning, spilt av Pål Sverre Hagen og Henrik Mestad.
Foto
Haakon Lundkvist
«Furia»

– Av og til kommer det en dramaserie som får meg til å tenke «wow»

Publisert: 24. september 2021 kl 12.15
Oppdatert: 24. september 2021 kl 12.20

«Mammon»-skaperen som vant Emmy-pris har jobbet med «Furia» i seks år, og har tidligere fortalt hvordan han hele tiden ønsket å lage en serie om kreftene som var med på å skape terroren 22. juli.

Søndag står «Furia»-premieren på strømmetjenesten Viaplay, og der kan det bli seriebinging for dem som gripes av spenningen: Alle åtte episodene legges ut samtidig.

Ine Wilmann er kalt «en kvinnelig Jason Bourne» der hun i rollen som Ragna infiltrerer de høyreradikale kreftene bak det som tegner til å bli Europas egen 9/11-terror, ifølge Variety. Pål Sverre Hagen spiller politimannen som på flukt fra en russisk storskurk har fått ny identitet og jobb på det lokale lensmannskontoret. Den påsatte brannen i et flyktningmottak danner opptakten.

Spenning med mening

Serieskaper Eriksen kaller det å lage underholdning av et så sterkt tema for «spenning med mening».

– Ved å lage en thriller for folk som liker spennende historier så kan vi synliggjøre kreftene som vil utnytte polarisering, fremmedfrykt og radikalisering. «Furia» skildrer mennesker som vil normalisere synet på vold, og i ytterste konsekvens bryte ned demokratiet, sier Eriksen.

Han peker på hvordan for eksempel «Menn som hater kvinner» var en drivende god krim, men at den også synliggjorde også hvordan vold mot kvinner blir usynliggjort.

– «Homeland» sine første sesonger er noen av de beste thrillerfortellingene som er laget, men får også fram hvordan islamistisk terror henger sammen med amerikansk krigføring – gjennom en bipolar etterretningskvinne, forklarer Gjermund Eriksen og legger til:

– Og så tror vi også det er en potent og positiv vekselvirkning: At det viktige i tematikken gjør «Furia» mer interessant og populær, som gjør at budskapet reiser lenger. Vi har hele tiden ment at det knapt finnes noe mer viktig og uforløst på tvers av europeiske land enn polariseringen de siste ti årene, og radikaliseringen i synet på innvandring. Og en fortelling som setter ord på disse tendensene mener vi vil engasjere uavhengig hvor du står ideologisk.

Australia allerede

For Eriksen og Co. sine ambisjoner strekker seg langt utover Norges grenser. Dramaserien, med et budsjett på rundt 100 millioner kroner, er en samproduksjon mellom det norske produksjonsselskapet Monster og tyske X-Filme, som blant annet sto bak «Babylon Berlin».

Derfor spenner handlingen fra idyllisk, norsk natur i Åndalsnes til Berlins mørke gater.

«Furia» ble plukket ut til hovedkonkurransen til den internasjonale seriefestivalen Series Mania i Frankrike tidligere i sommer. På premieren der ble det bekjentgjort at den australske kringkasteren SBS har kjøpt den norsk-tyske serien om hjemmeavlet terrorisme, som på engelsk har tittelen «Fury».

– Av og til kommer det en dramaserie som får meg til å tenke «wow». «Fury», med sine ekstraordinære karakterer og omhyggelig utformede historie er på et plan en utrolig spennende reise for publikum, og på et annet plan en betimelig oppvekker for verden, uttalte programsjefen i SBS, Peter Andrews, til Variety.

Blitt mer aktuell

Gjermund Eriksen sier rett ut at han som serieskaper er «trygg på at serien er solgt til samtlige territorier i verden før julen skal feires».

– Vi har allerede gått ut med første salg, men vi har det vi i presidentvalgkamper kaller «the big MO». Vi har momentum. Jeg tror rett og slett at verden for hvert år fra da vi først pitchet ideen har gått i en retninger som gjør oss stadig mer aktuelle. Dessverre, sier han til NTB.

Regissør for de fem norske episodene er Magnus Martens, mens de tre som utspiller seg i Tyskland er det Lars Kraume («Tatort», «The Silent Revolution») som har hånd om. Martens vendte hjem etter å ha jobbet i USA med blant annet «Fear the Walking Dead», «Good Behaviour» og «Banshee».

– Det var historien i Furia som fikk meg til å ville jobbe i Norge igjen. Vi skal vise at ekstremister lever og ser ut som vanlige folk. De farligste blant oss barberer ikke hodene eller går med uniform i gatene. Dette er viktig tematikk som preger Norge, Europa og hele verden, har Martens, som er konseptuerende regissør, uttalt tidligere.