Den norske filmfotografen Sturla Brandth Grøvlen jobber på filmsett over hele verden. Det siste halvåret har han vært aktuell med hele fire ulike filmer: Den danske storfilmen «Et glass til», det amerikanske psykodramaet «Shirley», den islandske kunstfilmen «Last and First Men» og den amerikanske eventyrfilmen «Wendy».
Foto
Privat

Sto bak kamera – nå er filmen dobbelt Oscar-nominert

Publisert: 16. april 2021 kl 08.40
Oppdatert: 16. april 2021 kl 08.40

Oscar-prisene deles ut 25. april 2021 og det knytter seg stor spenning til at den danske filmen «Et glass til» er nominert i to kategoriene, henholdsvis for beste internasjonale film, samt for beste regi (Thomas Vinterberg).

Bak kamera under innspillingen befant norske Sturla Brandth Grøvlen seg, en mann som har vært bosatt i København siden han begynte på Filmskolen der i 2007. Siden har han jobbet som frilanser og er stadig involvert i store produksjoner over hele verden. På merittlisten har han blant annet Sølvbjørnen som han ervervet seg under Berlinalen i 2015 for fremragende kunstnerisk fotoarbeid i Sebastian Schippers «En natt i Berlin». Tidligere i år kunne han også motta den gjeve Liv Ullmann-prisen.

– Jeg tenker aldri på priser, billettsalg eller målt suksess når jeg jobber med en film. Da er fokus kun på å jobbe for at filmen blir så bra som mulig. Det er umulig å spå om det man gjør er noe som folk kommer til å like eller ikke, man kan kun følge sin egen og regissørens smak, sier filmfotografen til NTB. Om samarbeidet med Thomas Vinterberg, sier han:

– Thomas er en veldig god samarbeidspartner. Han har jo utrolig mye erfaring og har vært med på mye i løpet av sin nesten 30 år lange karriere. Han er jo til og med en av dogme-brødrene, så han kan sitt metier. I tillegg er han god til å lese mennesker og er meget oppmerksom på alle som er med.

Sterkt samhold

Innspillingen av «Et glass til» var omgitt av en tragedie: Regissør Vinterberg mistet datteren i en trafikkulykke i samme periode.

– Da Ida døde, holdt vi produksjonen stille i to uker før vi langsomt startet opp igjen. Det er klart det påvirket oss alle sammen, og jeg tror da også at det påvirket hvordan filmen ble. Jeg tror den ble mer livsbekreftende og mer leken i forhold til den retningen vi opprinnelig var på vei, sier Brandth Grøvlen, og legger til:

– Det å lage film var liksom ikke så viktig i denne situasjonen, men samtidig var det utrolig viktig å være sammen med alle som jobbet på filmen. Jeg tror det ga en stemning av at vi tok mer ansvar og at vi fikk et sterkt samhold som mennesker, ikke kun som kollegaer.

Under filminnspillingen jobbet han også tett med en annen dansk storhet i bransjen: Skuespilleren Mads Mikkelsen.

– Han er i en klasse for seg selv, det merker man med én gang. Han er utrolig god i samspillet mellom kamera og karakter. Han er en drøm å jobbe med som fotograf, fordi han byr på så mye og ofte bidrar med subtile detaljer – som gir et unikt nærvær.

– Frihetsfølelse

En av de mest omtalte scenene i filmen er den avsluttende, der Mikkelsen danser sammen med en gjeng studenter på ei kai. Det er rene 17. mai-stemningen, men den som trodde at scenen var en improvisert og artig greie, må tro om igjen:

– Den var absolutt ikke gjort i et jafs! Det var lang tid med forberedelser til selve koreografien, noe jeg også var med på å observere, og jeg fikk komme med innspill. Vi filmet hele sekvensen, fra de kommer ut av restauranten, over to dager med to kamera. Selve dansen var delt opp i tre-fire sekvenser som vi fikk filmet fra forskjellige vinkler, forklarer filmfotografen. Som tror det er flere ting ved filmen som appellerer.

– Det ene er nok at mange sitter igjen med en frihetsfølelse etter at filmen er slutt, etter et år med pandemi er nok akkurat den følelsen noe folk savner. Bare det å komme seg ut og danse er jo noe vi ikke har gjort på lenge. Så tror jeg det handler om noe gjenkjennelig i at livet noen ganger kan gå i stå, og at man da har bruk for å gi slipp.

Brandth Grøvlen mener også dette er en film som portretterer både den unge generasjonen, og de godt voksne.

– Men, som sagt så er ikke dette noe man tenker på når man lager filmen, og det er utrolig vanskelig å spå hvordan publikum vil ta den imot. Derfor er det ekstra morsomt når det lykkes, fortsetter mannen som gjerne også jobber hjemme i Norge når sjansen byr seg.

– Jeg har en norsk film som kommer på kino til høsten: Eksil Vogts «De Uskyldige». For tiden jobber jeg med Gunnar Vikene på filmen «Krigsseileren», informerer filmfotografen. Og medgir at han synes det er gøy med Oscarviraken nå i april.

– Jeg har jo hørt ryktene om at «Et glass til» er favoritt til å vinne for beste internasjonale film, så det er jo kjempespennende! Så vidt jeg vet er det kun Thomas Vinterberg og Mads Mikkelsen som kommer til å være til stede og representere filmen ettersom utdelingen er ganske redusert på grunn av koronasituasjonen.