– Ser lys i tunnelen

Nå har strenge restriksjoner på ny rammet deler av Kino-Norge, og Guttorm Petterson, som er administrerende direktør i bransje- og medlemsorganisasjon Film & Kino, forteller om et krevende år.

– Summen av nedstenginger og gjentatte oppfordringer om å holde seg hjemme, sammen med det faktum at så godt som alle store publikumsfilmer har blitt flyttet eller gått rett til strømmetjenester gjør at kinobesøket har stupt og kino som opplevelsesrom har mistet mye av sin attraksjon, sier han til NTB. Han opplyser videre at kinobesøket i fjor gikk ned med hele 57 prosent.

– Unntaket var en del norske filmskapere som så muligheten til å lansere sine filmer uten den vanlige konkurransen fra amerikanske storfilmer. Oktober var slik sett den minst dårlige måneden og fem av filmene på topp ti da året var omme, var norske.

– Blir en «ketsjupeffekt»

At noen norske kinofilmer fant sitt publikum, er kanskje en mager trøst for kinoene generelt, men Petterson ser lys i tunnelen.

– Noen få av de aller minste kinoene har måttet stenge ned, men gode kompensasjonsordninger har gjort at de fleste ser ut til å klare seg gjennom krisen. De kommunale kinoene sliter mest med å få en andel av kommunenes midler.

Når det gjelder filmtilbudet på kino vil det ikke løsne før situasjonen på verdensbasis åpner for å slippe de store filmene igjen – og i Norge er det avhengig av at Oslo og regionen rundt åpner opp, understreker Film & Kino-sjefen. Som sier at det store spørsmålet nå er om folk flest har tilegnet seg nye strømmevaner i året som gikk – og vil ty mer til strømmetjenester – også etter koronakrisen.

– Men egentlig er jeg ikke så engstelig for dette. Når vi er tilbake på mer normalt nivå, vil det slippes en lang rekke store og attraktive filmer som er skjøvet på, så vi får en «ketsjupeffekt» der det vil komme mange filmer på rekke og rad, sier han. Og forteller at bransjen vil følge opp med en stor kampanjen som vil ønske publikum velkommen tilbake.

– På litt lengre sikt kan vanene ha endret seg noe, men det vil fortsatt være svært mange som vil ut å oppleve film sammen med andre i det rommet filmene er laget for: på kino.

Over kneika

Guttorm Petterson sier mange i organisasjonen hans sier seg fornøyde med støtteordningene – ordninger som har bidratt til at de fleste ser ut til å klare seg over kneika.

– Som nevnt har en del kommunale kinoer, som trodde de ville få statlig støtte direkte, måtte tilbakebetale dette, og det jobbes nå med å sørge for at kommunene får midler nok til å kunne kompensere de kommunale kinoene gjennom økte midler, framholder han. Og mener den tilnærmet normale kinodriften ikke er oppe og går igjen før til høsten.

– Det ser vi fram til, for det kinoene aller helst vil er å kunne ønske publikum tilbake på kino, uten begrenset kapasitet og andre restriksjoner, understreker han.

– Helt ødeleggende

En som virkelig fikk kjenne på de nedslående konsekvensene for filmindustrien i koronaåret 2020, var manusforfatter og regissør Geir Greni. Han skulle sendt sitt egenfinansierte skrekkepos «Alle må dø» til kinoene fredag 13. mars 2020. Men i stedet for rød løper og champagne ble det en bekmørk fredag den 13. – på alle vis, forteller Greni.

– Det var selvsagt helt ødeleggende for oss at filmen fikk avblåst premieren slik den gjorde. Alt vi hadde gjort at forberedelser i sosiale medier, aviser, TV og radio gikk i vasken.

Det stopper ikke der. Greni-filmen ble satt opp med premiere 11. desember i stedet, som igjen sammenfalt med at mange av kinoene måtte lukke dørene. Et ifølge Greni litt for beskjedent lanseringsbudsjett medførte at filmen heller ikke fikk nok synlighet i tiden rundt ankomsten til det hvite lerretet.

– Men vi har holdt igjen litt på det lille budsjettet vi har – i håp om en Oslo-lansering når det åpner opp igjen, fortsetter Greni. Som sier det er produsentene som tar risikoen – noe som bør speile seg i støtteordningene.

– Jeg synes det er urimelig at norske produsenter skal stå på bar bakke, når både kinoene og distributørene har fått hjelp, sier han.

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja svarer på dette i en kort melding til NTB:

– Vi er klar over problematikken, og ser på muligheten for å finne løsninger på dette. Vi er ikke mål med noe ennå, men vi jobber med saken, det ønsker jeg at aktørene skal vite. Vi vil gå ut med beslutningen når den er klar.