Film- og teatermiljøet er splittet i synet på bruk av intimitetskoordinatorer ved innspilling av sexscener

Tidligere denne måneden gikk skuespiller Thea Sofie Loch Næss ut i NRK og etterlyste intimitetskoordinatorer på norsk film- og TV-innspillinger.

En intimitetskoordinator veileder skuespillerne under opptak av intimscener, og har blitt brukt i flere store TV-produksjoner de siste årene i kjølvannet av #metoo. Blant disse er Netflix-suksessene «Bridgerton» og «Sex Education».

I Norge er debatten delt.

Skuespiller Ane Dahl Torp er skeptisk og mener hun ville blitt forvirret om det kom inn en perosn mellom regissøren og henne.

– Hvis man skal kle seg naken, skal man på forhånd vite at man har tillit til regissøren, manuset og prosjektets kvalitet. Ellers skal man ikke ta jobben, selv om man er ung og sulten, sier hun til Klassekampen.

Loch Næss sammenligner en intimitetskoordinator med en stundkoordinator, men Torp mener stunt og sex ikke lar seg sammenligne. Det vil alltid være vondt å spille inn en sexscene, mener hun, men presiserer at det ikke betyr at den er farlig.

Tidligere har regissør Erik Poppe sagt til NRK at han aldri har hørt om tilbudet før, og at han ville tatt det som en fornærmelse.

Scenekunstner og nestleder i Norsk skuespillerforbund Anne E. Kokkinn har overvært en utenlandsk intimitetskoordinator, og sier hun så hvilken trygghet det ga skuespillerne. Denne tryggheten mener hun bidrar til bedre kunst.

Regissør Yngvild Sve Flikke som er aktuell med «Ninjababy», som inneholder flere sexscener, sier det ville vært rart å ha en intimitetskoordinator på sett

– Det ville vært rart. Hvis jeg føler at skuespillerne ikke kan komme til meg, er det et stort problem for hele filmen, ikke bare den ene scenen. Det er så tillitsbasert. Jeg har ikke noe behov for å vise noe skuespillerne ikke er komfortable med. Da må vi finne andre måter å fortelle om sex på, sier hun til Klassekampen.

Skuespiller og kostymør Uma Feed Tjelta sier at hun har veldig god erfaring fra arbeid med intimitetskoordinatorer, og savner bedre argumenter fra skeptikerne. Det holder nemlig ikke å si at det baseres på tillitt, mener hun. De er en tankegang som baserer seg på at skuespillerne klarer å si i fra om grensene deres blir tråkket over. Tjelta mener at det ofte er vanskelig fordi alle føler på et stort økonomisk og tidsmessig press.