Dokumentarfilmskaper Aslaug Holm ble inspirert av de overlevende

I år er det ti år siden det smalt i Oslo, og skuddene falt på Utøya. Hele Norge ble berørt og rammet av terroren.

Over disse ti årene har det blitt skrevet mange bøker og lagd flere filmer, både dokumentarer og spillefilmer, om hendelsen. Aslaug Holm og Sigve Endresen, filmskaperne bak dokumentaren «Generasjon Utøya», har derimot fokusert på tiden etterpå.

– Da jeg og Sigve gikk inn i prosjektet syntes vi det var veldig interessant å reflektere over hva hendelsen har gjort med oss som folk, men også ungdomsorganisasjonen AUF og Arbeiderpartiet, sier Aslaug Holm til KulturPlot.

I dokumentaren følger Holm og Endresen fire Utøya-overlevende over tre år. Blant annet AUF-leder Ina Rangønes Libak og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam.

Jeg tenker det er viktig å ta innover seg hvilket tankegods som ligger til grunn for terroren

I dokumentaren prøver de å gi svar på, og vise, hva slags tung bør disse ungdomspolitikerne har med seg og hva det er som gjør at de klarer å fortsette med poltikk med et så stort engasjement når de kjemper for de samme verdiene som de ble beskutt for.

Fokus på felleskap og demokrati

Rett etter terrorhandlingen var det viktigere å samle folket, legge vekt på fellesskapet og demokratiet, tror Holm. Da var det kanskje også et mindre fokus på å ta et oppgjør med de kreftene som ligger til grunn for en sånn terroraksjon. Hun mener det først er de siste tre-fire årene det har blitt mer fokus på at det faktisk var et politisk attentat mot AUF og Arbeiderpartiet.

– Når det har gått så lang tid, er det kanskje lettere å reflektere rundt det politiske aspektet også. I tiden etter terrorangrepet var det vanskeligere å våge å ta tak i alle spørsmålene, det ble litt berøringsangst. Mens nå som det har gått såpass mange år har det blitt et behov for å gå mer inn i det vanskelige også, tror jeg, sier Holm.

Viktig å ta innover seg tankegodset

Selv om de har jobbet med filmprosjektet i fire-fem år, er det fortsatt umulig for Holm å ta innover seg det som skjedde. Derfor tror hun det er viktig å bli minnet på det, fordi det kan skje igjen.

– Jeg tenker det er viktig å ta innover seg hvilket tankegods som ligger til grunn for terroren.

Holm viser til terrorforsøket på Al-Noor moskeen i Bærum, og mener vi må prøve å forstå noe av den polariseringen som skjer i Norge og resten av verden.

– Vi lever i en veldig krevende tid, med tanke på at det skapes større forskjeller mellom folk og en større avmakt hos mange som faller utenfor.

Holm tror også sosiale medier har bidratt til polarisering og mener vi må jobbe mer i nærmiljøet og med relasjonene, og de verdiene som er viktig for at vi som samfunn skal klare å stå sammen i møte med utfordringene.

I tillegg er det viktig å rekke ut en hånd til motstanderen din, mener hun. Det synes hun de fire ungdomspolitikerne vi følger i dokumentaren gjør.

– De har den empatiske drivkraften i seg og drømmen om en bedre verden, noe som kan oppfattes som naivt, men jeg tror faktisk det må til hos alle hvis vi skal overleve som menneskeslekt – for å være litt filosofisk.

Utfordrende å skape en helhetlig fortelling

Terroraksjonen er et svært tema, og Holm sier at de derfor har jobbet mye med å lage en fortelling som sier noe og reflekter over viktige spørsmål i vår tid, men som samtidig er nær.

– Både jeg og Sigve Endresen er opptatt av de menneskelige fortellingene, mer enn fakta. Vi vektlegger den dokumentariske tilnærmingen, der vi følger karakterene over tid, og på den måten blir kjent med dem og utfordringene de står i, sier Holm

– Men det er krevende å fange ting i nåtid, og være til stede med kamera når det skjer. Det er enklere å sette seg ned og intervjue en person som kan fortelle historien fra A til Å. Det er to veldig forskjellige metodiske tilnærminger.

For Holm og Endresen var det viktig å være til stede her og nå, og fange situasjoner og opplevelser gjennom ungdomspolitikernes øyne. Det har krevd ganske mye tid.

– En av utfordringene har vært å klippe det sammen til en god enhetlig fortelling, og å ivareta både mangfoldet og rikdommen i fortellingen, men samtidig avgrense det på en måte som gjør at vi kan si noe vesentlig.

Møte dem i øyehøyde

Det er ingen tvil om at temaet er betent, og fortsatt er sårt for veldig mange – også for de medvirkende. Å ivareta både fortellingen og ungdomspolitikerne på best mulig måte, er et stort ansvar, forteller Holm.

– Det er viktig å se at alle vi mennesker er både sterke og sårbare. Like etter terrorangrepet var det utfordrende for mange av de overlevende å møte mediene. Det var lett å bli omtalt som bare et offer, og det måtte de også håndtere. Å ta eierskap til sin egen historie. For meg som filmskaper er det viktig å skildre dem jeg lager film om som hele mennesker. Å vise at de er både sterke, men at de også har de utfordringene hver dag med å kjempe. At vi som dokumentarister møter dem i øyehøyde, og skildrer det å være menneske, på godt og vondt.

Amandavinner

Holm mener dette er noe av det viktigste med å jobbe med dokumentarfilm hvor det skal formidles noe fra virkeligheten.

Tidligere har Holm laget en dokumentarfilm som over åtte år skildrer oppveksten til hennes to sønner. Filmen, som heter «Brødre», vant Holm Amanda-prisen for Beste Regi for. Hun har også laget en dokumentarfilm om Jens Stoltenberg, der hun skildrer den tre år lange reisen fram til han blir gjenvalgt som statsminister høsten 2005.

– Min tilnærming til alle de historiene er egentlig å se dem fra øyehøyde. Vi er mennesker uansett i hvilken livsfase vi er i, og da er det å møte folk i øyehøyde og skildre det så ekte og ærlig som mulig, det som er den største utfordringen og det viktigste for min del.

Mer politisk enn tidligere

Aslaug Holm vil kategorisere «Generasjon Utøya» som mer politisk enn sine tidligere prosjekter.

– Alle filmene jeg har lagd har vært veldig karakterdrevne, og det er nok litt min styrke, at jeg i måten jeg nærmer meg mennesker på, også kan fortelle en historie og prøve å fange et poetisk univers gjennom det.

– Mens her føler jeg det politiske har fått enda mer plass, og det synes jeg er spennende. Men på en litt filosofisk måte – det er ikke partipolitikk, heller. Det handler om litt større overordna spørsmål også. Så den er vel mer tettpakka med innhold enn tidligere filmer, men på en god måte.

Har gjort inntrykk

De sterke historiene til ungdomspolitikerne, og kraften de har til å fortsette arbeidet på tross av det de har opplevd, er noe Holm blir berørt av.

Det er nok det som har overrasket meg mest, eller gjort mest inntrykk – hvordan de kjemper hver dag. Og ikke gir opp. Det krever så mye mot og dedikasjon til det de holder på med

– Det at de går ut i verden hver dag og kjemper for noe godt, og at de har klart å bruke hendelsen til noe oppbyggelig og noe som drar oss i riktig retning i samfunnet, det synes jeg er utrolig modig.

Holm sier dét engasjementet, og den styrken disse fire unge kvinnene viser, har gjort inntrykk. Så selv om det er en veldig mørk og traumatisk hendelse, merker Holm at det egentlig er lyset og håpet som skinner igjennom hele prosjektet.

Selv hadde hun ikke på forhånd helt klart å ta innover seg hvor tøft det å gå videre kunne være.

– Det er nok det som har overrasket meg mest, eller gjort mest inntrykk – hvordan de kjemper hver dag. Og ikke gir opp. Det krever så mye mot og dedikasjon til det de holder på med.

Inspirert av engasjementet

Det engasjementet har også Aslaug Holm latt seg blitt inspirert av. Noe hun synes har vært berikende.

– Jeg har fått tilbake litt den «gutsen» og har lyst til å gå ut og bare «Yes! Vi kjemper for en bedre verden». Det er ikke noe naivt man bare gjør i ungdommen, det er faktisk noe vi i voksengenerasjonen er nødt til å gjøre også, sier Holm.

 – For i vår tid står vi i et spenn hvor vi kan velge enten den ene eller den andre retningen, og det har så store konsekvenser for verden. Sånn sett føles det mer livsviktig nå enn før, faktisk å være brennende engasjert.

Holm har også tatt med seg dette engasjementet inn i sitt nye dokumentarprosjekt. Nå jobber hun med et portrett av ei stor boligblokk på Sagene som har blitt kjøpt opp av en milliardær. I den blokka gikk en gjeng sammen og prøvde å kjøpe hjemmene sine tilbake, men dessverre lyktes de ikke.

– Filmen er egentlig et sosialistisk portrett av et samfunn gjennom ei blokk, forklarer Holm.

– Den er også ganske politisk. Jeg merker at jeg blir inspirert av ungdomspolitikerne når det gjelder engasjementet, og at jeg som regissør får lyst til å påvirke og endre verden. Men samtidig er det viktig at jeg har en distanse gjennom mitt blikk, og kan gi historien et filmatisk språk og en stemme. Det er jeg veldig opptatt av, og samtidig at filmen i seg selv kan skape endring.