– Det gikk en faen i meg
For flere ulike scenarioer var aktuelle, røper den særegne og prisbelønte filmskaperen.
– «Hvordan skulle jeg få dette i hop», tenkte jeg. Jeg ville lage en troverdig skildring av en liten amerikansk by. Jeg var i kontakt med folk jeg har jobbet med før i Amerika. Men amerikanerne ville ha et veldig kjent cast, sier Hamer – som gjorde research ikke bare i USA, men også funderte på Romania og Irland.
Til slutt landet han i Canada. Og tok med et solid skandinavisk skuespillerensemble – fremst Pål Sverre Hagen, Tuva Novotny, Aksel Hennie, Trond Fausa, Nicolas Bro og Nina Andresen Borud – på turen til byen Sault Ste. Marie. Som altså illuderer den amerikanske småbyen Karmack som Lars Saabye Christensen skildrer i sin 2012-roman «Sluk».
– Vi har så mange skandinaviske skuespillere som er like gode som stjernene fra Hollywood, og som snakker godt amerikansk. Men det var nervepirrende om de snakket godt nok til at det var troverdig, sier Hamer om den engelskspråklige filmen.
En tredel av «Sluk»
Boken til Lars Saabye Christensen har gått under radaren for mange. Det var Hamers nå avdøde kone som leste «Sluk», ble ivrig og mente «dette er noe for deg, Bent».
– Så leste jeg boken. Den er i tre deler, og «Mellommannen» er den midterste historien. Jeg likte den veldig godt, den er så velkomponert. Og veldig aktuell – mer nå enn da den kom i 2012, sier Hamer og henspiller på det økonomisk kriserammede Midtvesten med arbeidsløshet og hjørnesteinsbedrifter som går til helvete.
– Jeg kan skjønne folk er desillusjonerte og ikke har noen fremtidstro. Man kan se paralleller andre steder, men det er kanskje tydeligere geografisk i USAs småbyer, som også danner en filmisk ramme.
Bent Hamer forklarer at han liker å se for seg en situasjon. I 2003-filmen «Salmer fra kjøkkenet» foregikk det på et rom, i «The Middle Man» var situasjonen større – nærmere bestemt en by «der det er vanskelig å være, og enda vanskeligere å forlate».
– Det mellommenneskelige interesserer meg. Jeg leste det ikke som en politisk person. Jeg følger de historiene jeg samlet sett tenner på, som jeg blir nysgjerrig på – med enkeltmennesker og skjebner.
En av gangen
Samtidig byr «The Middle Man» også på mye svart humor – og en kjærlighetshistorie. Samt Aksel Hennie i en bøllerolle som Hamer mener «han er veldig flink til å spille». Det skal mye til før den prisbelønte regissøren går i gang med noe. Årets film er «bare» den åttende i rekken siden debutfilmen «Eggs» fra 1995. Det er fordi Bent Hamer rett og slett har en hånd med i alt.
– Jeg jobber kun med en film av gangen, det er sånn jeg har gjort det. Jeg produserer, skriver og regisserer og da må du holde fokus.
I beste fall bruker han tre år på en film: Ett år på å sette i gang og bestemme deg og skrive manus og finansiere, ett år på å skyte det, og det siste året på etterarbeid. Denne gangen tok det mer enn fem år å fortelle historien om den titulære mellommannen, karakteren Frank Farinelli. I filmen ansettes han av byens «kommisjon» for å formidle den hærskaren av ulykker og dødsfall som rammer Karmack til de forulykkedes familie og pårørende.
– Frank bærer med seg bagasje fra oppveksten, med en far som omkom og moren bebreider ham. Det er svart i bånn. Og enklere blir det ikke når Frank vikler seg inn i ting underveis i filmen, sier Hamer.
Han skryter av rolleinnehaver Pål Sverre Hagen – som han sammenligner med Stellan Skarsgård fordi «han kan dra seg i alle retninger», og Tuva Novotny. Men han trekker også frem hun som spiller moren til Frank, Nina Andresen Brorud, som var å se i Hamers Levi Henriksen-filmatisering «Hjem til jul» fra 2010.
Tilfeldighetenes spill
Men også skjebnen har flere fingre med i spillet, skal man tro Bent Hamer.
– Hva er skjebne, hva er en tilfeldighet – og hva styrer du over sjøl? – På et plan tror jeg det er tilfeldig, som da kona mi Ellen sa «dette burde du lese». Det er sikkert grunner til at man velger som man gjør. Men at man kommer borti akkurat det man kommer borti, er som livet selv: Hvem er det du møter på din vei? Du møter mye, jeg leser masse, men det meste blir ikke film. Men jeg er åpen, og tenner jeg på det, så hvorfor ikke?
Som hovedprodusent har Bent Hamer også ansvar for finansiering. Det førte til en del valg, som at hans vanlige musikalske makker, Kaada, denne gangen måtte erstattes med en canadisk filmkomponist. Men å høre i lydbildet blir imidlertid både Ane Brun og Kristin Asbjørnsen.
– Det er danske og skandinaviske penger og filmen er en dansk co-produksjon. Det er en tysker jeg jobber mye med – så en tredjedel av filmen måtte skytes i Tyskland, der vi gjorde interiørene, sier Hamer – som av samme grunn valgte den canadiske delen av Sault Ste. Marie, som også dels ligger i USA, for å få canadiske midler.
Håper på åpning
Nå får filmen verdenspremiere under den internasjonale filmfestivalen i Toronto, som starter 9. september. Da gjelder det for Hamer å ha like flaks som under ferdigstillelsen av «The Middle Man», der han rakk hjem tre dager før Norge stengte.
– Vi planlegger for å reise over med skuespillerne, men per i dag er Canada stengt for oss. Det de sier nå, er at det skal komme ny vurdering gjeldende fra 7. september, to dager før festivalen åpner, sier Hamer, som gleder seg til å se filmen igjen med publikum i salen. Det kan i verste fall bli her hjemme – hvor filmen har vanlig kinopremiere 17. september.
– Jeg har ikke sett filmen på kjempelenge. Nå skal jeg prøve å se den med publikum på en litt fersk måte!