Kronprinsesse Märtha (Sofia Helin) og president Franklin D. Roosevelt (Kyle MacLachlan) i en scene fra «Atlantic Crossing», som har svensk premiere mandag kveld – og slaktes av svenske Aftonbladet.
Foto
Cinenord / NRK

«Atlantic Crossing» klar for svensk fjernsyn – kongebiograf tror på negative reaksjoner

Publisert: 1. februar 2021 kl 10.08
Oppdatert: 1. februar 2021 kl 10.08

Når den omdiskuterte NRK-serien «Atlantic Crossing» mandag kveld er klar for svenske TV-skjermer, tror kongebiografen Tore Rem på negative reaksjoner på at daværende svenskekonge tildeles skurkerollen.

– Han får en type skurkerolle her som ikke samsvarer veldig godt med de historiske kildene, sier Rem til NRK.

Som eksempler trekker han frem hvordan seriens kong Gustav 5. av Sverige legger press på Märtha for å dra tilbake til Norge og forhindrer niesen fra å snakke med Olav, lanserer tre år gamle Harald som barnekonge, og skriver til Hitler og ber om at kong Haakon skal avsettes.

Rem får ifølge NRK støtte av en svensk hoffekspert og historiker, Herman Lindqvist, som uttaler at det blir feil å tegne et skurkebilde av kongen og mener de norske manusforfatterne spiller på de antisvenske holdningene knyttet til krigen.

– Nordmenn vil fremstille sine egne som krigshelter og svenskene som feiginger. Gustav V. blir da et fint symbol for det feige Sverige. Jeg vil se bevis for alt det som kongen beskyldes for. Gustav V var ingen skurk, det var den svenske regjeringen som var iskald mot det norske kongehuset. Det svenske kongehuset gjorde hva de kunne for å hjelpe til, sier Lindqvist, som tidligere har vært lærer for kronprinsesse Victoria.

«Atlantic Crossing»-Serieskaper Alexander Eik er uenig med Rem både omdet han kaller «hans smørbrødliste» og i at svenskekongen fremstilles som skurk.

– Ordet skurk syns jeg blir litt urimelig hardt, sier han til NRK.

Svenske Aftonbladet har allerede rukket å slakte serien – og gir terningkast én. Under overskriften «stiv, oppblåst og uutholdelig historisk såpe» skriver anmelderen at serien «har store problemer» og kaller den «en transatlantisk kalkun» der det største problemet ikke er historieforfalskningen, men at den «er plagsom å se på».