– Publikum vil ha norsk film og gjerne se den på kino

Det Mo siktet til, er hvordan utenlandske filmer i stor grad er holdt tilbake – noe som har frigjort kinorom for bredere visning av norske filmer. Og dem er det 12 av denne høsten frem til og med romjulen.

«Mye skaper- og fortellerglede» sier hun om kinofilmene som åpner med «Dianas bryllup» 11. september og avrundes med «Den største forbrytelsen» 1. juledag.

– Det mange har lurt på er om publikummet kommer tilbake. Vi hadde håpet at utviklingen, som var på en fin bølge skulle fortsette, så vi skulle få en ytterligere gjenåpning av publikumsantallet. Og ikke minst at avstandsmålingen skulle gå tilbake til å regnes hode til hode, slik det var før sommeren, og ikke skulder til skulder. Da hadde vi kunnet ha ett sete imellom, i stedet for to som i dag, sa Kjersti Mo, som kalte det «en liten hump i veien» at det ikke ble åpnet for 500 publikummere som mange hadde håpet på fra 1. september.

For hun var glad for å kunne stå i en kinosal – med presse og bransje til stede live – på presentasjonen. Hun tror at også publikum vil møte opp:

– Publikum vil ha norsk film og gjerne se den på kino, ser det ut til, sa hun med henvisning til spørreundersøkelser, før salen applauderte da Mo påpekte at den nye «Knerten»-filmen er sett av over 110.000 kinogjengere.

Men filmbransjen er ifølge Mo preget av sterk usikkerhet, både når det gjelder publikumsantall man kan ønske velkommen inn i salene, så vel som når det gjelder selve filmproduksjonen.

– Den ene utfordringen er å opprettholde gode smitteverntiltak, den andre at man ikke får tegnet forsikring, sa filmdirektøren – som i sin tale også var innom det såkalte kinovinduet, altså tiden det tar fra en film har kinopremiere til den vises på nett.

– Kinoen er der norske filmer i dag henter de viktigste inntektene. Sårbarheten i det har vi fått en sterk lyskaster på i det kinoene plutselig ble stengt.