– Hvor er de friske pengene?

– Vi hadde ønsket oss friske midler, sier Sjaastad til KulturPlot.

Løsningen med omdisponering av midler har vært viktig for å redde enkeltprosjekter, men det måtte gi penger to ganger til de samme prosjektene, går jo på bekostning av nye prosjekter forteller hun.

Sjaastad er glad for at regjeringen har kommet film- og tv-bransjen i møte på noe av det som har vært forespurt, men er opptatt av at støtten skal være effektiv og rettferdig.

– Det er flott at man prøver å fordele penger raskt, men det må slå rettferdig ut, sier hun.

Sammensatt bransje

Film- og tv-feltet er sammensatt. Bransjen føler at det er vanskelig å få kommunisert dette til Kulturdepartementet. Det jobbes i et lengre perspektiv med film og tv enn i mange andre bransjer. 

– For eksempel vil ikke publikum merke om en filmproduksjon blir avbrutt før det har gått to år. En produksjon krever mange mennesker, og når filmene skal vises vil vi jo at mange skal se den. Dette er komplekst, og vi hadde derfor håpet på mer treffsikre tiltak fra regjeringen, sier Sjaastad.

Filmbransjen ba om 150 millioner til nye film- og serieproduksjoner, mens regjeringen ga 85 millioner. Riktignok er det uenighet om tallet er 85 eller 99 millioner.

– Det oppleves ikke som om vi har fått det vi har bedt om. I tillegg slår ordningen uheldig ut for de selvstendig næringsdrivende – spesielt for den enkelte. Kompensasjonsordningen for arrangører har heller ikke favnet filmbransjen i tilstrekkelig grad, sier hun.

Hun mener regjeringen har bommet med sine støttetiltak, som hun beskriver som et «lappeteppe» av ordninger.

– Krisen for film- og tv-bransjen kan langt fra avblåses, understreker hun, men legger til at prosessen er pågående og at det forhåpentligvis vil komme mer.

Som Creo ønsker Norsk filmforbund en bransjeallianse – en filmallianse i dette tilfellet. Sjaastad støtter også Creo når det kommer til tiltak overfor de selvstendig næringsdrivende.

– Hvert år er ikke en blåkopi av det forrige. Det må slå rettferdig ut for de selvstendig næringsdrivende, påpeker hun.

KODE: – Fortsatt alvorlig

Strategi- og kommunikasjonsdirektør i KODE (Kunst og komponisthjem), Haakon Thuestad, forteller at situasjonen er alvorlig, og at det jobbes på spreng for å løse den:

– Den økonomiske situasjonen for KODE er svært alvorlig, og revidert nasjonalbudsjett inneholdt ingenting som endret dette. Vi fokuserer nå på å løse den situasjonen vi står i og har ikke anledning til ytterligere kommentarer på nåværende tidspunkt, sier han.

Norsk bibliotekforening: – Redd for utviklingen i kommuneøkonomien

Generalsekretær i Norsk bibliotekforening sier i en kommentar at foreningen ikke har noen spesielle kommentarer til revidert budsjett. Hun minner om at folkebibliotek er kommunale og omtales sjelden, verken i statsbudsjettet eller revidert budsjett. Skolebibliotek er kommunale eller fylkeskommunale og universitets- og høyskolebibliotek ligger under sine respektive læreinstitusjoner.

– Vi er vel mer redde for hvordan kommuneøkonomien blir framover, og at kutt som kommer for å kompensere utgiftene til koronapandemien vil ramme kulturfeltet og dermed også bibliotek, sier hun.