Kunstige morder-roboter på film. Linda Hamilton og Arnold Schwarzenegger er tilbake i «Terminator: Dark Fate».
Paramount
Morder-roboter er best på film
Kunstig intelligens er et paraplybegrep som omfatter mange forskjellige typer maskinlæring. Maskinlæring kan beskrives som «et sett teknikker og verktøy som lar maskiner ‘tenke’ ved å lage matematiske algoritmer basert på akkumulert data».
Litt tungt på en fredag? Litt mer lyst til å le, gråte og grøsse?
«Terminator 6»
I dag har Terminator: Dark Fate Norgespremiere. Igjen må Sarah Connor redde menneskeheten fra onde kyborger. Dette er den sjette filmen i rekken i Terminator-serien. Den første hadde verdenspremiere tilbake i 1984.
Men flere AI-forskere grøsser av filmen, ifølge BBC. Ikke nødvendigvis fordi den er dårlig, men fordi den viser et galt bilde av hva AI er.
AI-pioneren Yoshua Bengio forteller at han ikke er noen fan av filmene.
– De skaper et bilde som ikke samsvarer med vår forståelse av hvordan AI-systemer er bygget i dag og i overskuelig framtid, sier Bengio, som frykter at filmene kan skape en unødvendig frykt for hva AI er og kan bli.
Flere andre forskere BBC har snakket med deler bekymringen. For AI er i virkeligheten langt fra morderiske cyborger. Risikoen for at en morderisk AI skal vokse fram, designe onde cyborger og sende Terminator tilbake i tid for å drepe spedbarn som kan redde verden i framtiden er svært liten, statistisk sett.
Men hvem gidder se en film om statistikk?
Samspillet mellom teknologi og mennesker har fascinert filmskapere siden filmens begynnelse – og lenge før Arnold Schwarzenegger i cyborg-kostyme for første gang lovte I’ll be back.
Og selv om filmer om kunstig intelligens ikke alltid treffer planken når det gjelder den relle teknologiske utviklingen, kan film som kjent gi en annen type innsikt – og selvsagt underholde.
Her er fire andre filmer der teknologi og kunstig intelligens spiller en hovedrolle.
«2001 – A Space Oddyssey»
(Science Fiction, 1968). I fjor fylte Stanley Kubricks klassiker femti, og i den forbindelse kom flere analyser av hvor godt filmen traff når det gjaldt å vise teknologisk utvikling. Den har i hvert fall hatt stor innflytelse.
Blant annet skrev dataforskeren, fysikeren og forretningsmannen Stephen Wolfram et essay for Wired om hvordan filmen vekket hans interesse for teknologi som åtteåring, en interesse som har fulgt ham gjennom hel forskerkarrieren.
– Selvfølgelig er mye feil, påpeker han. – Maskinene styres av knapper, koden som vises er nonsens og vi er et godt stykke unna Jupiter. Men den traff også på mye. Og ikke minst er problemstillingene filmen tar opp fortsatt interessante.
Maskinene styres av knapper, koden som vises er nonsens
«A.I:. kunstig intelligens»
(SciFi/Drama, 2001). Robotgutten David vil bare bli en ekte gutt, så han kan bli elsket av moren sin. Han har vært et perfekt barn, programmert til å elske foreldrene sine – men blir kastet ut av hjemmet da foreldrene får tilbake sitt ekte barn.
Stanley Kubrick hadde jobbet med dette prosjektet i flere år, da han døde brått i 1999 tok Steven Spielberg over. Filmen fikk blandet mottakelse da den kom ut, men har fått fornyet oppmerksomhet de siste årene.
«A.I. aspirerer i øyeblikket til å bli et av disse misforståtte mesterverkene i filmhistorien som ble neglisjert i sin samtid», skrev Ole Jacob Madsen i Morgenbladet i 2017, og viste til at flere kritikere har beklaget de dårlige kritikkene de ga den gangen.
Nettstedet New World AI mener det er en av de ti mest innflytelsesrike filmene om kunstig intelligens som er laget.
«Ex Machina»
(Thriller, 2015). Programmereren Caleb Smith blir invitert til det isolerte hjemmet til den eksentriske milliardæren Nathan Bateman. Han har skapt en robot som han mener har bestått Turing-testen, altså at det er umulig å skille maskinen fra et menneske. Smiths jobb er å avdekke om roboten også har bevissthet.
Filmen er delvis innspilt i Norge, nærmere bestemt i Valldal på Sunnmøre.
«Ex Machina» fikk mye oppmerksomhet i Norge fordi deler av filmen er spilt inn i Valldal på Sunnmøre. (Foto: A24 Films via AP) 
«Metropolis»
(Science Fiction, 1927). I en dystopisk framtid har teknologi ført til enorme forskjeller mellom fattig og rik i storbyen Metropolis. En gal vitenskapsmann ønsker å bytte ut arbeiderne med roboter, og erstatter arbeidernes leder Maria med en robot som ligner for å skape splittelse og opptøyer som siden kan slåes ned av diktatoren Fredersen. Så forelsker diktatorens sønn seg i Maria. Filmen er regissert av den legendariske tyske regissøren Fritz Lang.
22. november vil Cinemateket i Oslo vise filmen, og samtidig ha en stumfilmkonsert hvor Kjetil Schjander Luhr med orkester fremfører nykomponert musikk til filmen.
Fritz Langs mesterverk «Metropolis» kan du snart se – og høre – på Cinemateket. (Foto: Wikipedia) 