Knut Erik Jensen har ikke tid til å vente på flere avslag

– Spillefilmen skal være klar i 2020. Det kan jeg love, sier han når KulturPlot treffer ham under Nordkapp Filmfestival.

– I rulleteksten skal alle som ikke støttet filmen få en plass, så kan de få lov å si at «ja, dette var en jævlig film eller så kan de gremme seg hvis det blir en bra film».

Det er en av de viktigste fortellingene i Norge, som trenger å bli fortalt

KulturPlot har sett verdenspremieren på delfilmene til prosjektet.

Utgått på dato?

«Det er et opprop på gang og det jobbes innen akademia, film og Kultur-Norge», uttalte produsent Knut Skoglund i 2015.

Så ga han opp Jensens filmprosjekt «Lengsel etter Nåtid».

«Blir man for gammel til å lage film?»  spurte Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk filmforbund (NFF) i en kronikk i 2014.

– Dessverre er dette fortsatt en helt reell problemstilling. Den rammer nok kvinner enda hardere enn menn, men Knut Erik er absolutt et eksempel på hvor galt det bærer avsted når denne formen for populisme får styre, sier Sverre Pedersen.

Han trekker fram Anja Breien som et annet eksempel.

– Hun er en annen av våre betydelige filmskapere som har blitt rammet av dette. Og jeg mener at det er et stort tap for bransjen og for publikum at to så viktige filmskapere gjennom mange år har blitt forhindret i å fortsette sin historiefortelling.

Film som må lages

Regissøren, som fyller 80 år neste år, har ikke ligget på latsiden.

Det er i år 75 siden russerne befridde Finnmark, som lå svartbrent tilbake etter tyskernes brutale fremferd.  Filmskaperen fra nord var ett av barna som måtte flykte før nedbrenningen av hjemstedet Honningsvåg, der han bor den dag i dag.

Jensen er i fyr og flamme. Filmprosjektet berører i høyeste grad dagsaktuelle etiske problemstillinger. Det å være flyktning.

– Jeg håper at folk i landsdelen skjønner at dette er en film som må lages og at filminstituttet bestemmer seg for å gå for prosjektet. Det er en av de viktigste fortellingene i Norge, som trenger å bli fortalt, sa Jensen som har fått flere avslag på filmstøtte.

I Honningsvåg finnes rester etter «Festung Norwegen», bunkersene.

«Den 28. oktober 1944 kom beordringen fra Hitler om iverksettelsen av «den brente jords taktikk» i Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all bebyggelse øst for Lyngenlinjen i Troms skulle brennes, og at befolkningen skulle tvangsevakueres. Rundt 75.000 personer var dermed på flukt, og en hel landsdel mistet nærmest hele sin materielle kulturarv», heter det i omtalen hos Riksantikvaren.

I Honningsvåg sto bare kirken igjen.

Mange avslag

I 1985 kom den prisbelønte dokumentarserien «Finnmark mellom øst og vest» ut i en serie på seks deler. Over ti år senere har avslagene på støtte vært mange.

Ifølge Altaposten finner Norsk filminstitutt (NFI) manuset «vanskelig å forstå» og «lite publikumsvennlig».

Knut Erik Jensen opplever å møte en forventning om at kunst skal «forstås». Slik beskrev han det overfor filmnettstedet Montages:

«Filminstituttets jurist sa at saken var avsluttet fra deres hold, og at konsulentenes kunstneriske vurdering ikke kunne overprøves. Og at ikke jeg, men produsenten min hadde anledning til å sende inn en klage – sett at det var begått feil i saksgangen. Med ønske om god helg.»

Uten et ord

Tross motgangen er ingen mer optimistisk enn regissøren. I Nordkapp kinos nyoppussede lokaler ble de to unge skuespillerne, Ellinor Haug Jensen (17), som går i sin fars fotspor, og Kristian Johansen intervjuet med filmskaperen av Ingrid Dokka fra Nordnorsk Filmsenter.

På spørsmål etter filmvisningen om hvordan det er å jobbe med pappa som regissør, svarte Ellinor Haug Jensen:

– Det har gått veldig bra, han er veldig profesjonell.

Hun går andre året på dramalinjen ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø.

Trilogien Skredskogen (2019), Morgen og Minnesmerket, delprosjektet til Lengsel etter nåtid ble vist under Nordkapp Filmfestival for lokale, noen kinesiske filmfolk og presse - til jubel fra tilskuerne. Disse tre er deler av spillefilmprosjektet Lengsel etter Nåtid.

Nordnorsk Filmsenter, som bevilget 560.000 kroner til novellefilmen, begrunnet dette med at filmen har et «assosiativt og modernistisk filmspråk, som oppleves både forfriskende og nyskapende, med en sterk «Knut Erik Jensen-signatur». Filmen skildres i sarte toner, men med voldsomheten rett under overflaten». 

Morgen hadde premiere i 2018 og ble vist under fjorårets filmfestival. Morgen, er også støttet av Nordnorsk Filmsenter. Den kvinnelige hovedrollen spilles av den norsk-russiske operasangeren Lilly Jørstad, som etter elleve års kamp fikk norsk statsborgerskap. Forfedrene hennes er kola-nordmenn og i filmen synger hun på russisk for en skoleklasse på Magerøya.

– Jeg har skapt mitt eget uttrykk og de som kjenner det vet at jeg ikke er så opptatt av dialog, men av litt mer svevende ting, sier Knut Erik Jensen, med et skøyeraktig smil og viste den tredje og siste del av trilogien.

Jensens sterke tilknytning til Finnmark gjenspeiles i alle hans kunstneriske uttrykk.

Dette er regissør Knut Erik Jensens filmatiske visjon om gjenoppbyggingen av Finnmark etter krigen I Finnmark var det kun 3.000 norske soldater da de tyske okkupantene kapitulerte i mai 1945.

Feires i 2020

Foto

Statuen av Jensen i hjembyen Honningsvåg. Foto: Tove Andersson

I 2020 vil Nordkapp Filmfestival bli arrangert fra 7. – 11. oktober. NFF vil samkjøre filmfestivalen med markeringen av regissør Knut Erik Jensens 80-årsdag 8. oktober 2020.

Markeringen har arbeidstittelen «Jensen i hundre – og åtti».