Jan Vardøen og kinosjef Tove Kampestuen under nyåpningen av Frogner Kino.
Marianne Lystrup
Frogner kino åpner dørene på nytt
– Jeg drømmer om at dette vil bli et kulturelt knutepunkt. Det er ikke så mange møtepunkter på Frogner. Dessuten skal det være en bydelskino. Vi skal vise både slike filmer man ellers bare ser på Cinemateket, samtidig som vi vil vise kommersielle filmer. Håpet er at blandingen vil ha en oppdragende effekt, sier kinosjef Tove Kampestuen.
Frogner kino
-
Bygget i 1926 i et bygg med leiligheter og forretninger tegnet av Kristen Rivertz
-
Kinointeriøret er tegnet av arkitekt Lars Backer og utsmykket av Per Krohg og Axel Revold
-
Nyåpnet 24. oktober 2019
Kilde: Riksantikvaren
Kjapt på plass
Kampestuen ble ansatt ti minutter etter at Jan Vardøen i 2017 hadde fått tilslaget på de gamle kinolokalene, som hadde stått ubrukt i flere år. Sammen har de klekket ut planene for hvordan Frogner Kino skal drives.
Det skal naturligvis være kino, blant annet skal de spille seg gjennom alle norske stumfilmer som er bevart. Men lokalene skal også være tilgjengelig for private sammenkomster, konferanser, seminarer, kurs og foredrag.
Vernet og regulert
Frogner Kino var vernet etter plan- og bygningsloven og regulert til kulturformål allerede i 2017, og Jan Vardøen har gått inn for å etterleve forpliktelsene med hud og hår. Både Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen har vært inne i bildet.
Hvordan syns du resultatet er blitt, prosjektleder i Kulturminne for alle, Mathilde Sporvin?
– Resultatet er blitt veldig bra. Det er fint at et slikt historisk lokale ikke bare settes i stand, men også tas i bruk slik det opprinnelig var beregnet. Her har det vært gode prosesser i alle ledd og veldig mye godt håndtverk, sier hun.
Jan Vardøen ønsker de fire første gjestene velkommen. (Foto: Marianne Lystrup)
Stella Matiasdatter i original kinouniform. (Foto: Marianne Lystrup)
Er det overraskende at det har gått så greit?
– Det er jo ikke det første verneverdige huset Jan Vardøen gyver løs på, ler hun og fortsetter:
– Arbeidet har vært tuftet på gode dialoger slik at man har greid å finne historisk riktige, fungerende løsninger på utfordringene som har dukket opp.
Gjenskapt
Dermed kunne da også kinosjef Kampestuen erklære at «Kinoen er ikke pusset opp, den er gjenskapt», da hun ønsket gjestene velkommen til den første sammenkomsten i de ny-gamle lokalene. Og Jan Vardøens visjon om å invitere til en tidsreise tilbake til 1926 kunne langt på vei virkeliggjøres. Særlig da de snurret stumfilmen «Camillos Indiscretion» med levende akkompagnement på piano.
Elever fikk lære
De som har utført arbeidene, er en spesiell kombinasjon av skoleelever, kurdiske flyktninger og folk med spesiell kompetanse.
Siden litt av finansieringen kommer fra Sparebankstiftelsen DNB sitt prosjekt «Kulturminner for alle», har det vært en forutsetning at arbeidet skulle involvere kunnskapsoverføring. Dermed har restaureringsarbeidene delvis blitt utført av elever fra Edvard Munch videregående skole.
Gjennom prosessen har elevene både bidratt vesentlig til restaureringen og fått innblikk i gamle håndverksteknikker.
Vemodig at det er over
Noe av arbeidet krever spesialkompetanse, slik som kunstutdannede Jonathan Chedeville har. Han har blant annet laget håndmalte tapeter som er i baren og landskapet som omkranser den hvite flaten der filmen vises.
– Det har vært en ære å få gjøre dette arbeidet. Det er vemodig at det nå er over, sier han.
Kurdiske flyktninger
En stor del av arbeidet er også utført av kurdiske flyktninger. En av dem kom tilfeldig i kontakt med Vardøen og rekrutterte flere som han ble kjent med på asylmottaket. De har alle allsidig håndverksbakgrunn og sto på til siste sekund før åpningsfesten med klargjøringen av inngangspartiet. Og de bekrefter at de har fått grei betaling – og oppholdstillatelse.
Mizgin Omar, Saleh Ramadan og Jonathan Chedeville under åpningen. (Foto: Marianne Lystrup)
Tove Kampestuen leser prologen fra 1926. (Foto: Marianne Lystrup)
Romantisk historie
Frogner Kino er tegnet på 1920-tallet av arkitekt Lars Backer, og i interiøret inngikk kunst av Per Krohg og Axel Revold. Idealet var at kinoen skulle ta imot folk i en beskjeden foaje for så å lede dem inn i kinosalen der hele verden kunne åpenbare seg. Det var en trend på 1920-tallet, som kaltes «atmosfærisk kino» – man skulle hensettes i en opplevelse av å sitte ute om natten og se film med lette skyer og stjernehimmelen over.
Håndmalt tapet av Jonathan Chedeville. (Foto: Marianne Lystrup)
Og på veggene rundt ble det malt storslåtte severdigheter som pyramider eller japanske hager.
I Frogner fokuserte man på ruinene av Akropolis. Ikke så mange av disse kinoene er bevart, så Frogner Kino vil nå bli en attraksjon ikke bare for filmene som skal vises og arrangementene som skal holdes der, men for sin egen del.