Produsentforeningen mener filmordning må gagne norske arbeidsplasser

­– Det blir dumt at skattebetaleres penger i praksis subsidierer utenlandske filmarbeidsplasser heller enn å skape forutsetninger for å filme norske produksjoner her i Norge, sier leder i Norsk Filmforbund, Elisabeth Sjaastad til Klassekampen.

Den norske insentivordningen for filmproduksjoner er en ordning som gir store internasjonale filmproduksjoner opptil 25 prosent refusjon av kostnadene de har for å filme i Norge.

Tanken er at ordningen skal bidra til å fremme norsk kultur, historie og natur – og med på lasset kommer gjerne økt verdiskaping i lokalsamfunnene for innspillingene foregår. Nå skal regjeringen utrede denne ordningen på ny.

Sjaastad mener på sin side at insentivordningen nå må innrettes på en slik måte at den styrker norske arbeidsplasser.

Hun viser blant annet til at norske filmproduksjoner ofte velger å filme i andre land på grunn av kostnadsbesparingen og bedre insentivordninger.

– Nå er vi en situasjon hvor vi taper begge veier, hvor insentivordningen verken klarer å tiltrekke seg utenlandske produksjoner eller beholde norske produksjoner.

Billigere å filme i utlandet

I Norsk filminstitutts årsrapport fra 2019 står det at 45 prosent av innspillingsdagene i norske produksjoner skjer i utlandet.

Den norske Viaplay-serien «R.I.P. Henry» er et eksempel på en norsk produksjon som har tjent på å filme i utlandet.

Serien er delvis satt til sykehuset i Odda, men det viste seg at det var billigere for produksjonen å konstruere en kopi av sykehuset i et studio i Romania, enn å filme på det faktiske sykehuset.

– Det føles jo veldig meningsløst, men jeg kan ha forståelse for at det blir en økonomisk nødvendighet når ordningene ikke ligger til rette i Norge, sier Sjaastad.

Hun understreker at det også finnes et miljøperspektiv å ta hensyn til.

– Man flyr masse materialer og mennesker ned for å bygge opp noe som faktisk finnes i Norge, for at det så skal bli destruert og kastet. Det er kjempesynd.

For dårlig tilpasset norske produksjoner

Lederen i Produsentforeningen får støtte av Åse Kringstad, som er leder i Virke Produsentforeningen, organisasjonen som representerer norske film-, tv- og spillprodusenter.

– Insentivordningen er ikke godt nok rigget for norske produksjoner, slår Kringstad fast.

– Dagens insentivordning krever at minst 30 prosent av finansieringen må være internasjonal. Stopper det norske produsenter fra å søke?

– Norske produsenter er gode på finne internasjonal finansiering. Så det stopper dem ikke fra å være kvalifisert til insentivordningen, men det at potten er liten og at det bare er søknadsfrist én gang i året, gjør det vanskelig å nå opp, sier Kringstad.

Det viktigste for Kringstad er at insentivordningen styrkes så snart som mulig. Hun viser blant annet til Island som nylig har utvidet sin ordning.

– De gjør sin ordning bedre. En type ordning som genererer mye næringslivsaktivitet for reiseliv, hotell, catering, servicenæringer, infrastrukturnæringer, og så videre, det er mange næringer utenfor filmbransjen det har en positiv ringvirkningseffekt på.

Krever endring

Produsentforeningen, med Elisabeth Sjaastad i spissen, står bak et krav om at ordningen skal være regelstyrt. Det vil si at alle som innfrir kravene til ordningen, skal få den innvilget.

– Med den ganske dårlige ordningen vi har nå, går mesteparten av potten ofte til én storfilm, og norske produsenter drives til å søke på insentivordninger i andre land, sier Sjåstad.

Kringstad påpeker at det både er lite bærekraftig og dårlig for norske filmarbeidere at norske produksjoner løper til utlandet.

– Det gjelder også norske skuespillere og produsenter. De fleste ønsker å spille inn mest mulig i Norge om det legges til rette for.

Det er lederen i filmforbundet enig i. Sjaastad mener en ny insentivordning bør klare to ting.

– Alle moderne insentivordninger bør klare å tiltrekke seg utenlandske produksjoner og samtidig sørge for at nasjonale produksjoner blir i landet, sier hun.