– Det er ikke noe mål i seg selv å bli filmatisert. Snarere tvert imot

Så mange filmatiseringer er det blitt, at Lars Saabye Christensen i 2018 fikk overrakt en æres-Amanda av daværende kulturminister Trine Skei Grande. Hun kalte den «en stor takk til en som har beriket norsk film i så stor grad, at han skriver seg inn i norsk kulturhistorie», ifølge VG.

– Film begynner og slutter med historien. Nå skal vi hylle en som har skapt mange av disse historiene, sa hun.

Men for Lars Saabye Christensen later ikke til å være bare begeistret over å bli spurt om romaner og noveller han har begått, kan få bli til film.

Kommer an på

– Det er ikke noe mål i seg selv å bli filmatisert. Snarere tvert imot, holdt jeg på å si. Så det kommer an på hvem som spør, sier den prisbelønte og populære forfatteren til NTB.

Snart er det duket for premiere på den nyeste Lars Saabye Christensen-filmatiseringen ut, nemlig «The Middle Man» – som denne uken har verdenspremiere under den internasjonale filmfestivalen i Toronto.

– Når Bent Hamer spør er svarer greit. Det er ja. Han er en filmskaper med et unikt blikk og en helt personlig, visuell signatur. Og det mente jeg ville kle min fortelling, utdyper Saabye Christensen.

Midten av «Sluk»

Hamer tok utgangspunkt i den midtre delen av Saabye Christensens 2012-roman «Sluk». Den som forteller om livet i den fiktive, amerikanske småbyen Karmack i Midtvesten. Boken har gått under radaren for mange, og det var Hamers nå avdøde kone som leste «Sluk», ble ivrig og mente «dette er noe for deg, Bent».

– Jeg likte den veldig godt, den er så velkomponert. Og veldig aktuell, har Hamer tidligere fortalt til NTB. Han bruker gjerne flere år på hver film, siden han selv både produserer, skriver og regisserer. Da er han streng i utvelgelsen. Og med «The Middle Man» tok det fem år å få den frem til ukens verdenspremiere i Canada – der den ble spilt inn.

– Like spennende

Men Lars Saabye Christensen har allerede fått se filmen i forkant, røper han og er riktig så tilfreds. På spørsmål om hvordan er det å si sin litterære verden få liv, noe han har opplevd atskillige ganger, lyder svaret:

– Det er fremdeles like spennende. Det er to måter å fortelle på, for å si det mildt. Jeg er spesielt opptatt av at atmosfæren i den skriftlige fortellingen bevares. Og det syns jeg Bent Hamer og alle hans glimrende folk har klart til fulle. Det er sjelden jeg er så fornøyd.

«The Middle Man» har ordinær kinopremiere 17. september på norske kinoer.

I hovedrollen som mellommannen som må overbringe dårlige nyheter ser man Pål Sverre Hagen, mens Tuva Novotny, Nicolas Bro, Nina Andresen Borud, Trond Fausa, Aksel Hennie, Paul Gross, Don McKellar og Rossif Sutherland – sistnevnte sønn av Donald Sutherland – også står på rollelisten.

Saabye-filmatiseringer

* «Herman », som Lars Saabye Christensen utkom med i 1988, ble til film i 1990 med Erik Gustavson som regissør.

* Ungdomsromanen «Gutten som ville være en av gutta» (1992) ble filmatisert av Marius Holst i 1994 med tittelen «Ti kniver i hjertet».

* Novellen «Den misunnelige frisøren» fra 1997 ble til film under tittelen «Min misunnelige frisør» i 2004, og bak sto regissør Annette Sjursen.

* «Maskeblomstfamilien», som han skrev i 2003, ble til film i 2010 med Petter Næss som regissør.

* Slekts- og oppvekstromanen «Halvbroren» fra 2001 ble en svært påkostet NRK-serie signert Per Olav Sørensen og sendt i 2013.

* Saabye Christensens gjennombruddsroman «Beatles», som kom ut i 1984, fant veien til lerretet først i 2014 med Peter Flinth på regi – og med flere Beatles-originallåter å høre underveis.

* Lars Saabye Christensen har dessuten vært med på å skrive flere historier eller filmmanus, blant annet til «Kongen av Bastøy» (2010), ifølge Filmfronts oversikt.