Ja til kontroversielle ytringer

­Lesetid: Ca. 5  minutter

Flere ganger de siste ti årene har fremtredende personer og politikere tatt til orde for at det ikke bare er ytringsfrihet som gjelder. Det må også vises ytringsansvar. Da har vi endt opp i en debatt om ytringsfriheten må nedtones til fordel for ansvar for ikke å krenke minoriteter eller skape uforsonlige spenninger i samfunnet.

Det finnes ikke spor av en slik tenkning i rapporten fra Ytringsfrihetskommisjonen. Snarere tvert imot. De mener vi må tåle flere kontroversielle ytringer. Det vi minst av alt trenger er å snekre nye lover som kan oppfattes som en begrensning av ytringsfriheten.

Lave forventninger

Når det blir nedsatt et offentlig utvalg for å utrede et saksområde og gi råd til politikerne om hva de bør eller kan foreta seg, blir utvalget gjerne møtt med et sett forventninger. Slik var det ikke i 2020 da daværende kulturminister Trine Skei Grande nedsatt Ytringsfrihetskommisjonen.

Noen mente det ikke var behov for en kommisjon og andre hevdet dette bare ville bli en pratekubb.

Forsker Tore Wig var blant dem som mente kommisjonen var overflødig fordi den framsto som en samling interessenter. De burde heller hatt med et knippe forskere, mente han.

Jurist- og ytringsfrihetsekspert, Anine Kjerulf, sa nei til å lede kommisjonen blant annet fordi kommisjonen ikke hadde fått et juridisk mandat og det ble dermed uklart hva som skulle komme ut av det, mente hun.

Det var en annen faglig tyngde som preget Ytringsfrihetskommisjonen, under ledelse av Francis Sejersted, som la fram sin rapport i 1999.

Det har ikke plaget de 18 medlemmene nevneverdig. Heller ikke den kjølige mottagelsen kommisjonen fikk ved oppnevnelsen.

Overskred forventningene

Leder for kommisjonen, Kjersti Løken Stavrum la fram kommisjonens rapport under Arendalsuka mandag. Kommisjonen overskred forventningene og leverte varene. Mottagelsen har vært overveiende positiv.

– Denne utredningen er det viktigste og mest solide enkeltdokument om ytringsfrihet i Norge på mer enn 20 år, sier lederen for Fritt Ord, Knut Olav Åmås til Subjekt.

De har fått fram en rapport på 322 sider som går både i bredden og dybden på områder som er relevante ut fra et ytringsfrihetsperspektiv.

Til tross for mange ord, er ikke dette et utvalg som har nøyd seg med prat eller kloke tanker. De er mer jordnære og handlingsorientert enn de fleste tilsvarende utvalg. Hele 90 råd eller tiltak lanserer de.

På denne måten skaper de et inntrykk av at det er veldig mye som kan gjøres for å styrke ytringsfriheten og forebygge mot misbruk av den.

Det er slett ikke sikkert det er så mye politikerne kan få gjort noe med. I første omgang blir det en oppgave for kulturminister Anette Trettebergstuen, som mottok rapporten, å finne ut av hva det skal jobbes videre med og hva som kan legges i skuffen med en gang.

Selv om det er så som så med juridisk ekspertise blant medlemmene, har de ikke rygget tilbake for å foreslå lovendringer – og det på det området hvor det brenner.

Vil endre rasismeparagrafen

Kommisjonen foreslår å endre ordlyden i straffelovens paragraf 185 som forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer.

Kommisjonen vil ikke innskrenke ytringsfriheten på noe område. Det står ingen ting i rapporten som kan tolkes i den retning. De er heller opptatt av at vi må blir flinkere til å tåle konsekvensene av ytringsfrihet.

Kommisjonen mener det er viktig å bekjempe hat og diskriminering, men de vil ikke gjøre det ved å definere strammere grenser for ytringsfriheten.

De vil heller endre loven slik at det blir mer presist og lettere å forstå hvilke hatefulle ytringer som skal rammes av straffeloven.

En kommisjon nedsatt av en Venstre-politiker i kulturministerstolen og med Kjersti Løken Stavrum som leder, kunne aldri funnet på å foreslå at ytringsfriheten bør innskrenkes. Bakteppet for kommisjonen er heller det motsatte - at ytringsfriheten er under press. Ytringsfriheten må vernes, ikke svekkes.

I Norge har vi et rimelig godt ytringsklima, og spenningen i samfunnet er til å leve med. De som hadde forventet at Ytringskommisjonen skulle levere noe som kunne virke mer samlende enn dagens praksis og lovgivning, er skuffet.

I Klassekampen sier Linda Noor, leder for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk at hun ikke uten videre er enig med kommisjonen som er tydelig på straff ikke er løsningen på noe som helst. Hun vil at det skal bli tydelig hva som er utenfor ytringsfrihetens grenser og at brudd blir straffet. Det mener kommisjonen også.

Den store debatten om grenser for ytringsfriheten får vi om regjeringen følger kommisjonens anbefaling og legger fram en ny ordlyd for «rasismeparagrafen».

Begard Reza, generalsekretær for Salam, organisasjonen for skeive muslimer, trakk seg fra kommisjonen. Det hadde nok sammenheng med at hun innså at hun ikke ville vinne fram med sitt syn. Hun sier til Klassekampen at flere av medlemmene i kommisjonen var imot hele rasismeparagrafen.

De skeive er misfornøyd

Inge Alexander Gjestvang, leder i Fri-foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, mener skeive burde vært sterkere representert i kommisjonen og at situasjonen for skeive burde vært bedre belyst.

Bassel Hatoum, daglig leder i Skeiv Verden, sier til Klassekampen at kommisjonen burde kommet med tydeligere innspill til løsninger som kan forebygge hatefulle ytringer.

– Jeg mener de burde vært tydeligere på at hatefulle ytringer faktisk er straffbare. Her virker det nesten som man forsøker å myke opp bestemmelsen rundt hatefulle ytringer, sier Hatoum.

Jane-Victorius Bonsaksen i Skeiv Ungdom mener kommisjonen ikke behandler skeives situasjon tilfredsstillende.

Tittelen i Klassekampen lørdag er: «Skeive føler seg oversett» med undertittel: «Bare én skeiv organisasjon ga ytringsfrihetskommisjonen innspill. Reagerer på dårlig representasjon».

Selv om Kjersti Løken Stavrum understreker at alle har hatt muligheter for å komme med innspill, skapes det et inntrykk av at kommisjonen har tatt for lett på de skeives situasjon.

Når flere representanter fra det skeive miljøet rykker ut slik de gjør, må det tolkes som en avvisning av  kommisjonen som premissleverandør for det videre arbeidet med å forhindre hatytringer.

På et område vil kommisjonen trekke nye grenser for ytringsfriheten. Det skal være lov å rope «tulling», «jævla idiot», «kålorm» og den slags til politiet uten å bli bøtelagt. Den slags mener kommisjonen politiet må tåle.

Ytringsfrihetskommisjonen foreslår å skrote forbudet mot politisk- og livssynsreklame på fjernsyn. De mener dette forbudet rett og slett er for gammeldags.

Det er ikke uvanlig at kommisjoner og utvalg kommer med forslag som blir oppfattet som et bidrag til en ytterligere byråkratisering av offentlig sektor. Slik er det også denne gang. Kommisjonen foreslår at de opprettes et ytringsfrihetsråd organisert som en stiftelse.

I praksis vil det bety at vi får en permanent variant av en ytringsfrihetskommisjon. Det blir ikke noe folkekrav om å få opprettet et ytringsfrihetsråd. I en tid hvor pengebruken skal bremses, spørs det om Anette Trettebergstuen vil prioritere å bruke flere millioner kroner hvert år på et slikt tiltak.

Kommisjonen beskriver grundig den enorme makt de sosiale mediene har og vanskeligheten med å forhindre at falske nyheter spres og at hatprat florerer. De peker på at flere land har innført lover for nettet de siste årene og at EU er på saken.

EU vil at brukere skal få rett til å fjerne innhold, at selskapene skal være åpne om hvilke kriterier som ligger til grunn for algoritmene og selskapene skal tvinges til å reflektere over den risiko mediet deres representeres.

Det er delte meninger om hvilken betydning dette vil få. Det er også delte meninger om realismen i et løp for å tvinge eierne av sosiale medier til å ta ansvar for alt innhold. Det vil innebære at de sosiale mediene i praksis tvinges til å bli redigerte medier.

Kommisjonen anbefaler at Norge implementerer EUs forordninger om digitale tjenester. Medieprofessor Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo og Sintef som forsker på teknologi og sosiale medier, synes ikke dette er nok. Han sier til Klassekampen at kommisjonen burde ha foreslått flere nasjonale grep for å få en sterkere kontroll over den teknologiske utviklingen og de sosiale mediene. Han nevner blant annet at kommisjonen burde ha drøftet om NRK kunne gis en ny rolle i den rivende teknologiske medieutviklingen.

Debatten om ytringsfrihet vil rulle videre – med eller uten referansen til kommisjonens rapport. Kommisjonen peker selv på at det er behov for forskning på flere områder, ikke minst rundt paragraf 185 – den såkalte hatparagrafen.

Magne Lerø