Det nye støttesamfunnet

Lesetid: ca. 6. minutter.

Under valgkampen for ni år siden hevdet de rødgrønne at velferdsordningen ville bli bygget ned om Erna Solberg vant valget og dannet regjering. Hun var nok inne på tanken, men det skjedde i svært liten grad.

For snart tre uker siden var brillestøtten for barn tilbake, og innstramningene knyttet til arbeidsavklaringspenger er opphevet.

Etter åtte år med borgerlig styre er det ikke strammet inn på verdens beste sykelønnsordning og barnetrygden er til og med økt.

Om noen skulle finne på å si at de borgerlige er imot støtteordninger, kan Erna Solbergs komme på banen og hevde det er hun som har Norgesrekorden i støtte. Hun tenker på koronastøtten.

Hvor mange titalls - eller var det hundretalls? - milliarder som ble strødd ut over landet som koronastøtte har alle, med unntak av noen i Finansdepartementet, mistet oversikten over.

Det var ingen over – ingen ved siden av norske politikere når det gjaldt å gi støtte for å kompensere for koronaens herjinger.

Det var som i kortspill. Opposisjonen på Stortinget la alltid mer på bordet enn det regjeringen la opp til.

Det ble sakte, men sikkert etablert en handlingsregel: Når krisen er et faktum, stiller staten opp for alle, koste hva det koste vil. Det endte med at det ble strødd milliarder ut over bedrifter som ikke trengte støtte.

Nå er vi på støttekjøret igjen. Strømstøtten så langt har kostet staten 22 milliarder kroner, melder NTB. Og det er før det er delt ut noe til bedrifter og sterkt trengende i offentlig sektor.

Det hastet voldsomt

Det hastet så voldsomt med å få klubbet igjennom en økning i strømstøtten fra 80 til 90 prosent over 70 øre per kilowattime, at flertallet på Stortinget truet med å avbryte sommerferien. Presidentskapet ga regjeringen en uke på å komme opp med en plan for hvilke støtteordninger som skal rulles ut når.

Det er som under koronaen. Støttetempo må være høyt.

Det er slik det er blitt på stadig flere områder, skriver politisk kommentator Aslak Bonde i siste nummer av «Stat og styring». «For lite og for seint», er blitt opposisjonens omkvede – og kommentatorer og på sosiale medier klages det over «hvor treg regjeringen er».

Også i Sverige og Danmark er det som under koronaen forventinger om at staten bidrar når økonomiske kriser rammer befolkningen. I Sverige ble riktignok det meste av strømstøtten avviklet i løpet av mars.

I Danmark har alle husstander med en samlet årsinntekt på under 650 000 kroner fått en engangsbetaling på 6000 danske kroner. Det kostet staten 2,5 milliarder.

Energisituasjonen i de nordiske landene kan ikke sammenliknes. I Norge har vi tradisjon for særdeles lave strømpriser – og nå rekordstort støttenivå.

Velferdsordningene i Norge er universelle. De gjelder for alle. Også milliardærer som får barn, får barnetrygd selv om de ikke trenger det. Politikerne vegrer seg for behovsprøving, fordi det vil bli vanskelig å trekke grensen for hvem som skal få og ikke få.

Det samme gjelder strømstøtte, men her har de drevet universalitetsprinsippet dit flertallet egentlig ikke vil. Det er de som har de største husene, de fineste boblebadene som bruker mest strøm, de som ikke bryr seg med å spare som får mest strømstøtte fra staten.

Som støtte til elbil

Det er samme prinsippet som gjelder for støtte til el-bil. De som har råd til å kjøpe en feit Tesla, har fram til i år fått mer støtte fra staten i form av momsfritak enn de som har kjøpt en rimelig elbil.

Regjeringen har blitt presset til å etablere en ordning for strømstøtte for bedrifter. Men her skal det ikke være likhet. Støtten skal gis til bedrifter som trenger det. De vil ikke gjenta feilene med koronastøtten.

Regjeringen er i tenkeboksen, mens opposisjonen maser om at de snart må komme seg ut og foreslå noe konkret.

Før helgen tenkte næringsminister Jan Christian Vestre høyt om at lån kunne være bedre enn støtte. Det falt ikke i god jord i alle leirer.

Ingen har lansert konkrete forslag til en støtteordning for bedrifter. LO er opptatt av å sikre arbeidsplasser og vil ikke at bedrifter som får støtte skal ta utbytte, gi bonuser til sjefene eller øke prisen til kundene.

Markedsliberalerne i NHO som til hverdags er imot at staten skal støtte noen bedrifter og ikke andre, våger ikke si nei til støtte. Støtten må ikke være konkurransevridende, er deres mantra.

Etter at ledelsen for en rekke offentlige virksomheter har kommet seg på jobb etter ferien, fått sett på regnskapet for første halvår og prognosen for neste halvår, har de stått fram på rekke og rad og fortalt hva som blir konsekvensene om de ikke får strømstøtte.

Foto

De som har nok penger til en Tesla, tjener også best på momsfritakene. (Foto: Jade Gao, AFP/NTB).

Museer og kirker må stenge

Klassekampen skrev tirsdag at Anno-museene i Hedmark kan bli nødt til å stenge om de ikke får strømstøtte.

Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges Museumsforbund sier at hun frykter nedbemanning i flere museer som følge av de høye strømprisene.

Dagen etter kunne vi lese at teatrene i Sør-Norge kan bli nødt til å skru opp billettprisene og kutte i produksjoner uten ekstra støtte.

Direktør ved Nationaltheatret i Oslo, Marta Færevaag Hjelle, opplyser til Klassekampen at de i fjor brukte 6,8 millioner kroner på strøm. Inntil i sommer har de alt brukt 5,3 millioner.

Vårt Land kan fortelle at kirker regner med å måtte stenge i perioder om det ikke daler strømstøtte ned fra oven. Det kan bli kjøligere i kirkene, men folk skal slippe å hutre og fryse om de vil tilbringe en times tid i kirkerommet.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil helst ikke være mot noe som helst. Han vil være en «for-mann». Til Aftenposten fredag sa han at vi neste år må vi bruke mindre oljepenger, ikke mer, om det ikke skal oppstå såkalte ubalanser i økonomien som driver renta i været.

Det blir vondt og vanskelig for mange når statsbudsjettet legges fram med en lang liste over hva det ikke er penger til fordi «alt» – i alle fall 22 milliarder – er brukt på strømstøtte.

Strømstøtte var ikke regnet inn i statsbudsjettet Stortinget vedtok tidlig i desember. Kort tid etter ble regjeringen presset til å lansere den første strømstøttepakken. Da så vi for oss at den skulle vare til i mars. Så ble det flere utvidelse og forbedringer. 1. september settes kronen på verket med 90 prosent.

Rike Norge har tradisjonelt vært et høykostland for det meste utenom strøm. Nå er vi blitt det også for strøm til næringslivet, i alle fall for de bedriftene som ikke har sikret seg med langvarige kontrakter inngått da strømprisen var lav.

I kulturen er bekymringen voksende. Når folk sakte, men sikkert kommer tilbake etter koronaen, må prisene, som alt er høye, økes enda mer, forstillinger droppes og lokaler holder stengt i januar og februar da prisene forventes å bli rekordhøye.

I Dagsavisen fredag hevdet avtroppende direktør for Drammen museum, Åsmund Thorkildsen, at norske kunstmuseer er på vei inn i en ressursmessig og intellektuell krise. Det er ikke høye strømkostnader han først og fremst tenker på, men «systemet». Det blir stadig strengere krav til kontroll og rapportering. Det stjeler tid fra det kunstfaglige arbeidet. Og verre skal det bli når strømkostandene eksploderer.

Regjeringen vil ha oss til å tro at strømstøtten er midlertidig. Det er den neppe. Strømprisen vil være høy i årevis framover selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt.

Billigere strøm med Giske

Det vil ta tid før Trond Giske, i spissen for Aps største lokallag med 800 medlemmer, vil klare å presse ledelsen i Ap til å skrote dagens markedsbaserte system, innføre eksportrestriksjoner og få jekket strømprisene kraftig ned.

Mens de i Europa er redd for å fryse til vinteren og en rekke sparetiltak alt er innført, er politikerne i Norge enige om noe slikt ikke skal skje i energinasjonen Norge.

Få ting er så galt at det ikke er godt for noe. Når prisen på strøm stiger, synker forbruket – og det betyr lavere klimautslipp. Med lav fastpris på strøm som noen tar til orde for, får de høye prisene ingen effekt på forbruket. Noe av den samme effekten gir høy strømstøtte.

– I Norge er ikke rause støtteordninger et statsfinansielt problem i samme grad som i våre naboland. En hovedforskjell til resten av Europa er at støtteordningene der i langt større grad har vært rettet mot husholdninger med lave inntekter, sier økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo Nils-Henrik M. von der Fehr til Aftenposten.

I kjølvannet av koronakrisen der støtte ble delt ut i høyt tempo, har vi på rekordtid og utenfor den normale budsjettbehandlingen innarbeidet strømstøtte som et universelt velferdsgode. I oljelandet Norge kan vi ta oss råd til verdens beste strømordning og skru opp forventingene om at når noe blir vondt og vanskelig, stiller staten opp med forståelse og raushet.

Magne Lerø